Du har kanskje gått gjennom et par forhold allerede i livet ditt, har du ikke det så kommer det kanskje etter hvert.
Har du noen gang tenkt på hvordan du velger kjæreste? For det virker nemlig som alle gjør det, selv om du kanskje tror du er i lag med den og den personen på grunn av tilfeldige omstendigheter, så er dette neppe tilfellet.
Jeg sier ikke at du ikke kan være både forelsket i personen og kanskje til og med elske dem, men med det menneskelige psyke virker det som om det er mer som spiller inn enn akkurat dette.
I de fleste tilfeller kan det virke som om mennesker velger ut fra tidligere opplevelser, noe som også ser ut til å gjelde forhold.
Var din forrige kjæreste så barnslig at det irriterte deg? I så fall er det stor sjanse for at din neste kjæreste er veldig voksen av seg.
Var din forrige kjæreste veldig distansert og ville være mye for seg selv er det stor sjanse for at din neste kjæreste er veldig klengete og vil være i lag med deg hele tiden.
Dere skjønner tegningen?
Jeg sitter ikke her og påstår at mennesker bevist velger partner ut i fra disse kriteriene, men de har nok noe å si i de fleste valgene, selv om vi aldri tenker over det.
Det stopper ikke her heller, våre tidligere opplevelser er med oss uansett hva vi gjør. Ble du såret av din forrige partner er du antagelig veldig redd for at din nåværende skal gjøre det samme. Hva kan du gjøre for å forhindre dette? Tenk litt på dette en stund, mest sannsynlig gjør du de tingene allerede uten at du selv vet om det.
Disse småtingene vi blir påvirket av er ikke et fenomen som kun dreier om vårt kjærlighetsliv, men det er noe som påvirker alle valg vi tar hver dag.
La oss si at det er to veier ut av byen. For et par måneder siden hadde du en kollisjon på den ene veien, du skal nå igjen kjøre ut av byen for første gang siden dette skjedde. Hvilken vei velger du?
Det er ikke hver gang denne ”refleksen”, hvis vi kan kalle den for det, hjelper oss til å ta det riktige valget. Tenk litt over det neste gang du står ovenfor et stort valg.
Loading ...
Dette ble kanskje litt for overfladisk for min smak, så jeg tenkte jeg skulle ta meg den frihet og skrive noen ord om akkurat dette. For det er en del mer sammensatt enn som så.
Det har seg slik at jenter har en tendens til å velge gutter som minner om deres far, det er ikke dermed sagt at det er bare dette som avgjør. Det med å elske noen contra det å være forelsket i noen er to helt forskjellige ting som har med ulike deler av hjernen å gjøre. Forelskelse grenser mot det å være gal eller sinslidende mens det å elske noen er en rasjonell og, ofte, godt begrunnet “avgjørelse”. En forelskelse kan, mer eller mindre, fremkalles og er ikke langt unna samme følelse en opplever ved høyt inntak av kakao/sjokolade eller kokain.
Det er mye mer jeg kunne ha skrevet om emnet, men grunnet en økonomieksamen i morgen kan jeg ikke ta meg tid til slikt.
Jeg er ikke helt enig, mest basert på personlige erfaringer med å gjøre samme feilen flere ganger på rad.
Det var en veldig fin definasjon av forelskelse vs det å else noen Håvard.
Kjetil: Ja såklart finnes det unntak fra reglen, det jeg har beskrevet gjelder egentlig bare hvis du blir lei personen du er med og kanskje til og med slår opp med dem pga denne feilen.
Det som er viktig å tenke på her er at denne teksten ikke har noen som helst røtter i fakta, men er basert på mine observasjoner og meninger.
Uansett er det hyggelig å få seriøse tilbakemeldinger. Fortsett med det folkens…
ehhm.. Håvard, ves jente går etter gutta som minne om far, går gutta da etter jente som likne på mor?
Skremmende som det kanskje kan høres ut så tror jeg det. BBC hadde en gang en dokumentar ledet av John Cleese om akkurat dette med mennesker, ansikt og hvem vi faller for.
“The Human Face” tar for seg hvorfor noen mennesker er penere enn andre og hva som avgjør dette. Beklageligvis ser hjemmesiden ut som en billig Power Pointpresentasjon
Men for å svare på spørsmålet; ja, jeg tror de gjør det. Er i hvertfall det jeg mener å huske fra den dokumentaren.
Helt utenfor emnet;
[URI]
Stem på “Universets Hersker”
Kan det være her du har lest Håvard? [Link]
jammen æ kan ikke akkorat si at den kjærestn æ har hadd å han æ e i lamme nu, likne på min pappa… (kanskje førdi ingenting likne på min pappa, heldivis)
Å velge en person som ligner på far, d e ikke helt korrekt på jente.. (Nu snakke eg ut i fra dokumentara å shait, såeh, ikke klag!) selvsagt skjer d også¨, i underbevistheta, men bare lukta av far kan hjelpe! gutta som finn ut ka “pappa” lukte å herme i lukt har vist seg å ha hell hos “datter”…. men uansett… KAKE OG OST TIL HElE VERDEN!
Hva med ostekake?
(d e jo da ganske åpenlyst!) DUUUUH! agid! herregudamig!…… OH NO! *fnis* e blitt bitt av *gjøre femi handbevegelse* bimbo-billa, Hallo! liksom! trur eg må liksom, du vet, assa, drep meg sjøl! *fnis*