Mange av dere har kanskje en kjæreste, samboer, ektefelle eller en annen person som dere tilbringer alt for mye tid sammen med.
Problemet med slike forhold er at når man tilbringer så absurd lang tid sammen med en annen person har man hørt mer eller mindre alt denne personen har å si.
Du har hørt samme vits fire ganger denne uken og er egentlig møkk lei av å høre om Ørnulf på jobben som sølte kaffe på kopimaskinen for tre år siden.
Kanskje du etter hvert synes den andre personen begynner å bli irriterende, og jeg kan love deg at når det har gått så langt så synes vedkommende at du er ennå mer irriterende. Så nå sitter dere der i lag, begge to har sluppet opp for ting å si for lenge siden. Dere er heller ikke innteresert i å spørre hvordan den andre personens dag har vært, for dere vet begge to svaret på dette. Det er samme svar som i går, dagen før og dagen før det igjen. Samme svar som alltid.
Hva skjer når dere begge har sluppet opp for ting å si? Jo da sitter dere der, i lag, stille, uten å si noe. Det er dette de fleste mennesker kategoriserer som ukomfortabel stillhet.
Men hvorfor må stillheten være ukomfortabel? Hvorfor føler vi egentlig at vi må si noe hele tiden? Kan man ikke sitte i lag med en person uten å si noe, bare være der?
Jeg synes denne stillheten er komfortabel, det er når du bare kan sitte med en person og være stille, uten i det hele tatt å tenke på at du må si noe, at du vet at dette er en person du kommer bra overens med.
Loading ...
Hehe – veldig bra! Jeg synes dama di burde gi deg en stooor klem, uten å si noenting jeg!
Har allerede gjort det
Men det er jo han som prater hele tiden 
Haha.
Dette lover jo godt…
Kan ikke se for meg at du har opplevd disse ukomfortable øyeblikkene Andrè…
Jeg har møtt dama di, og hun prater nesten hele tiden…
Hehe… Bare for å svare når du spørr og grever det!
jeg prater ikke nesten hele tiden! Bare når jeg er nærvøs…
Jeg gidder ikke å late som jeg vet hvordan den “XHTML” thingyen funker.. men uansett. Tenkte en stund at jeg skulle prøve en quote. men men..
Stillhet er skjønt, har et par gamle venner som jeg kan chille med vi ikke trenger å si en shit på timer.
Hvorfor fins det personer som man bare kommer så godt overens med med en gang?
Jeg tenker for mye.. (seff er dette en dråpe i havet.. men still jeg skal vurdere lobomatasjon?.. lobomotiv?
lokomotiv? lobo samme det.. tror det ville vært bra for meg..)
Neida, mennesker tenker generellt for lite. Vi bruker bare en liten del av hjernen vår (tror det er 10% eller noe slikt)
Å endre slik at man bruker ennå mindre tror jeg kan være rimelig katastrofalt.
Egentlig skulle man prøvd å endret det slik at man bruker mye mer…
Akkurat det leste jeg et doc på..
Tenkte på det når jeg joina armyen at jeg skulle ta alt av kurs jeg kunne.
Blant annet lese kurs for å optimalisere leseevne.
Fant et doc på astalavista.net om akkurat dette.
Nevner blant annet dette med 10%
Peker også på at lære metodene for å lese er ineffektive og bremser evnen til å kunne bruke mer av din hjerne..
Kan sende deg det før jeg drar til sjøs.
Err lære seg å lese
Apropos pinlig stillhet….å møte “ho der” fra en forfylla helg siden noen dager senere.
Ser for meg at det kavn være The mother off all “pinelig stillhet” ja!
[...] seg hør og bør, med litt småprat mellom, øldrikking og snøvling, ja så sitter man der i en ukomfortabel stillhet. Problemet nå er at fulle folk som regel ikke stiller med de be [...]