Beisfjord.net

23 desember
Etter å slette i hele to dager i slavekonditoriet ble pappapepperkakemann sint og lei, han var sliten og ville ikke dette mer.
Han går opp til bakeren og sier rett ut at han nekter å jobbe og slite mer, han vil ha friheten sin og det nå! Det er ikke lov med slik slavedrift, det er faktisk mange mange år siden det ikke lenger var akseptert å ha negre til å slite og slave slikt.
Den koselige bakeren, ja for han var faktisk veldig koselig, ser på pappapepperkakemannen med milde blide øyne og smiler forsiktig.

I mens sitter mammapepperkakemann i stua hjemme, med sikkel rennende mellom nonstop-tennene sine og stirrer tomt inn i veggen.
Jeg vet det er litt trist, men hun har utspillt sin rolle i dette førjuls-hotel-cæsar dramaet og vi trenger henne ikke mer. Det tar på å få skutt av hodet to ganger så vi skal egentlig bare være glad for at hun ennå lever. Men det er tross alt henne denne historien handler om, så vi kunne jo ikke la henne være død!

Jeg lovte dere også litt inside information om hva som skjer med Nissemor og Rudolf, men grunnet at dette forholdet egentlig bare er sykt skal jeg la være å gå noe mer inn på det, alt jeg kan si er at Nissemor overdrev kraftig da hun fortalte om vaktholdet på denne herregården. Når alt kommer til alt har Rudolf bare en liten bestemor hund (en liten ildsint puddel) til å passe på huset.
Selv om denne kanskje ikke biter så hardt, så bjeffer den utrolig irriterende.

Hva skjer vidre med alle folkene?
Er Rudolf gammel nok til å ha en bestemohund?
Hvorfor er det så få spørsmål her?
Har denne historien noen avsluttning, handlig eller historie?

Trackback URI | Kommentar RSS