Beisfjord.net

Julaften er over, lukten fra juleribba har lagt seg og alle gavepapirene er ryddet vekk, for mange er ikke stresset med jula over før i dag, og for noen er det ennå lenge igjen til de kan slappe av.
Det er uansett på tide å lene seg tilbake i stolen og kjenne roen senke seg nå, kjenne at alt før-juls-stresset er over og at man nå kan (mer eller mindre) slappe av og nyte resten av julen.

Det er nå man er klar til å kjenne julestemningen synke inn over oss, men den kommer aldri.
Man venter på denne stemningen hvert år, den følelsen man fikk som barn.
Den gang man var barn og desember var den lengste månen i året, selv om desember månen bare varte i 24 dager.
Den gang man ikke fikk sove på lillejulaften fordi man var så spent på strømpen man skulle åpne på morgenen dagen etter, og ikke minst alle gavene.

Jeg husker ennå hvordan julen var, jeg brukte å ligge våken natt til julaften og tenke på alle gavene, på strømpen og ikke minst nissen.
Nissen måtte komme hvis det var jul, selv om jeg viste at han egentlig ikke fantes.
Men etter hvert så sovnet jeg da, selv om det virket som det tok flere dager før jeg gjorde det.
Så våknet jeg, og det var jul, jeg løp opp og åpnet strømpen min, telte over hva jeg hadde fått og la meg i senga igjen for å lese julealbumene og spise godter.
Etterpå var det opp og sette seg foran tv-en og se juleprogrammene, mens man satt godt pakket inn i et pledd og spiste mer jule-strømpe-godter.
Allerede nå kom trangen til å åpne gaver, og ventingen videre ble uutholdelig lang. Dette kan komme av at jeg var oppe i 7-8 tiden på morgenen.
Det er MANGE timer fra 7 på morgenen til gavene åpnes…

Men denne følelsen kommer ikke nå lengre, jeg opplever ikke den barnslige og befriende følelsen med jula.
Det nærmeste jeg kommer denne følelsen nå er når jeg er ferdig med julehandelen og julevasken og bare kan sette meg ned og slappe av.

Til slutt kommer jula igjen, og denne gangen gruer jeg meg. Jeg vet at det blir mas og krangling. Uenige familiemedlemmer og hylende unger.
Det er rett og slett en stressende dag som jeg gjerne ville være foruten.
Julen er ikke morsom uten den barnslige gleden jeg fant i julestemning.
Jeg finner større glede i å se ansiktsuttrykkene på de jeg gir gave til, enn å få gave.

Egentlig hater jeg jula med alt stresset og kranglingen den medfører, men når alt kommer til alt og hele familien samler seg rundt juletreet så dukker kanskje litt av julestemningen opp igjen, om så bare for et minutt.

Det er i slike sammenhenger jeg er glad for at jeg har familien min rundt meg og har et såpass fint liv som jeg har.

God jul til dere alle…

Trackback URI | Kommentar RSS