Beisfjord.net

I dag skal jeg beskrive mitt første møte med Idrettssentret Hei. Siden det er et nytt år og nye muligheter ser jeg på det som min plikt å utnytte noen av disse mulighetene (akkurat slik som Michael Jackson ser det som sin plikt å utnytte små gutter)

Jeg stiller selvsikkert opp utenfor dørene på Hei og presser meg inn døren. Kjenner allerede at jeg er blitt kraftigere og breiere over skuldrene bare etter jeg bestemte meg for å begynne trene.

Jeg kommer inn i resepsjonen (les: de som selger tvilsomme kjemikalier som skal få kroppen til å vokse og ørene til å gro hår) og blir møtt av en smilende hyggelig dame som kan fortelle meg at jeg skal faktisk får en gratis prøvetime i dag, alt jeg må gjøre er å signere i en bok hun har liggende.
Jeg skriver både navn og telefonnummer i boken, for jeg vet nok hva hun egentlig er ute etter.

Videre inn i lokalet ser jeg et skilt som forteller meg at sko og verdisaker kan lagres i etasjen under.
Etter en rask rekognosering har jeg lokalisert heisen, forflyttet meg ned og skiftet sko.
Jeg er nå klar til å bygge muskler, forbrenne fett og ikke minst utvikle en fantastisk kondis, så jeg tar igjen heisen opp til etasjen over som inneholder et rom fullt av spreke jenter i trange tights som sliter og svetter. Her slenger jeg meg opp på ergometersykkelen. Denne er det naturlige valget da den er plassert rett bak steppemaskinen. Hvis du lurer på hvorfor denne plassen er mest naturlig er du ikke mann, altså jente, og da blir det bare bråk hvis jeg prøver å forklare det for deg.

Etter et raskt minutt på sykkeleninnser jeg at jeg ikke skjønner hvordan sykkelcomputeren fungerer, jeg blir frustrert og igjen helt utslitt på grunn av denne plutselige frustrasjonen.
Jeg kjenner at jeg er varm nok og det er på tide å ta heisen opp til neste etasje.

Her entrer jeg styrketreningsrommet. Der hvor menn er menn, damer ser ut som menn og gamle syke mennesker med benbrudd er gamle syke mennesker med benbrudd.
Her løftes det stål, svettes, og stønnes høyre enn det gjør på Tv1000 etter klokken 12.

Jeg griper tak i de største vektene jeg finner (letet kanskje ikke så godt så vi snakker om 2-3 kg her) og setter i gang med pumpingen. Kjenner allerede etter tre løft at det kommer til å svi i morgen. Som alle sier så er det ikke noe vits å gå fullt ut første gang. Jeg legger derfor fra meg manualene midt på gulvet slik at ryddehjelpen kan legge de på plass etter meg igjen og går vidre.

Den egentlige årsaken til at jeg begynnte å trene er vel kanskje det at jeg har hørt så mye om de pene jentene som henger her. Jeg har derfor utviklet en brilijant plan for å forføre disse lekkre snellene. Jeg går over til vektløftingsbenken og slenger på alle vektene jeg finner. Jeg gir meg ikke før det ligger over 200kg på vekten, så er det bare å sette meg ned og se sliten ut mens jeg venter på at noen søte frøkener skal komme forbi og tro jeg har løftet alt dette.

Etter fire timer skjønner jeg at det ikke kommer noen hyggelige mennesker av det kvinnelige kjønn forbi, så jeg russler hjem for å slappe av resten av uken…

Trackback URI | Kommentar RSS