Du, som menneske, spiller mye spill.
Jeg snakker ikke om spill til PC, Playstation, brikkespill osv, men menneskelige spill.
Mennesker er ofte ikke i stand til å si hva de vil, men spiller heller et spill, der de med sin utmerkede strategi planlegger å få ting slik de vil ha det.
De fleste vet ikke engang at de spiller et slikt spill, de gjør det fordi de er programmert slik.

Det er mange problemer med slike spill. Man kan kaste bort mye tid på unødvendige ting i stedet for å komme til ”målet”. Man kan såre andre menneskers følelser og til slutt kan spillet ha tilbakevirkende kraft og ende opp med å gjøre akkurat det motsatte av det som var planlagt.

Alle vet dette, men alle fortsetter likevel å spille spill.

Hvis du ennå ikke har skjønt hva jeg snakker om tror jeg kanskje ikke det er noe vits at du leser videre, men jeg kan jo ta et eksempel like vel.

La oss si at du er ute på byen, du ser en fin jente/gutt og har veldig lyst å bli bedre kjent med denne personen.
I stedet for å gå rett over til personen å fortelle han/henne at du vil bli bedre kjent, så finner man på de mest kreative sjekkereplikker der man kan komme med helt merkelige ting som ”du ligner veldig på noen jeg kjenner”.

Greit nok, det var et rimelig dårlig eksempel, men tror det likevel var i stand til å gi dere en pekepinne til hva jeg snakker om.

Disse spillene er så vanlige at det er nesten ikke lov å gjøre ting på vanlig måte.

”Ikke ring henne, du må vente tre dager slik at hun ikke tror du er så desperat etter første daten” – Hvorfor kan ikke jeg ringe? Hvorfor kan ikke jeg fortelle henne at jeg hadde det fint med henne og gjerne vil gjøre det igjen allerede i morgen hvis det er det jeg føler?

”Ikke si hva du føler, du kan skremme henne vekk” – Hvorfor i faen kan jeg ikke få si hva jeg føler? Hvorfor skal jeg skjule dette for en person som jeg selv vil fortelle det til?

Jeg kunne kommet med mange eksempler, men poenget mitt kommer fram her. Hvorfor skal alt vi gjør styres av spill?