feb 01 2006
Geek go running
På mandag var det tid for trening igjen. Da Mats feiget ut (noe jeg ikke skal snakke så høyt om da jeg også gjør det fra tid til annen) ble jeg nødt til å trene alene.
Problemet med mandagene er at det alltid er så mye folk på styrketreningsrommet. Det er fullt over alt og jeg må alltid vente i kø for å få bruke apparatene.
Derfor bestemte jeg meg for å ta kondisjonstrening i stedet.
Jeg trappet glad og fornøyd opp på treningssentret i den viten om at jeg skulle får slippe å løfte metall til jeg får vondt i armene. Nå skulle jeg bare få vondt i føttene etter all løpingen.
For de som ikke har vært på Treningssentret Hei kan jeg fortelle at på kondisjonsrommet har de tre tredemøller. Når jeg kom inn der var den til venstre opptatt, den til høyre sto å gikk i høy fart, men det var ingen i nærheten av den.
Jeg valgte den tredemøllen som er i midten og startet treninga.
Etter en liten stund kom vedkommende som hadde maskinen til høyre for meg tilbake, hun hoppet på og løp noen minutter før hun igjen hoppet av, forsvant litt for å skru musikken på maks og fortsatte treningen sin.
Da musikken nå ble for høy for de 10 andre menneskene i rommet var det noen som raskt skrudde den ned igjen, noe som igjen resulterte i at jenta til høyre for meg måtte avbryte sin trening for å skru opp musikken.
Det gikk et par minutter til før noen var å skrudde ned på den fantastisk fine sangen vi hørte på (for 342 gang denne mnd), så den stakkars jenta måtte igjen avbryte treningen sin for å skru opp.
Da musikken for tredje gang ble skrudd ned, denne gangen av en instruktør som tydeligvis hadde litt problemer med å snakke med “kunden” (for en uhøflig instruktør!) måtte den stakkars jenta for tredje gang avbryte treningen sin. Etter en kort diskusjon fikk hun lov å skru opp musikken igjen, men ikke helt på max, noe som tydeligvis var upopulært for den spreke jenta.
Hun kom tilbake og stilte seg på løpebandet sitt og sier til jenta som står til venstre for meg: “Jeg klarer ikke å løpe uten musikk på, jeg begynner bare å tenke da“.
Dette resulterer at jeg knekker sammen og må avbryte løpingen min et par minutter før jeg egentlig er ferdig. Vedkommende til høyre for meg kan altså ikke løpe og tenke samtidig…
8 kommentarer/Trackbacks til “Geek go running”
Trackbacks
Kommentarer
-
# mIRCimusden 01 feb 2006 kl 08:59
La meg gjette..hu var vel neppe blond??
Selv har jeg problemer med å tygge tyggis
å gå..samtidig…:)
Grunnen til at jeg kan harselere med min
egen hårfarge,er vel at jeg er fake blond..
(men ikke si det til noen,er så fint å skjule
seg bak det når man gjør en brøler)
Du er jammen sporty Andre,stå på
-
# Anettden 01 feb 2006 kl 09:46
æ kan jør ALT samtidig!
-
Ja, men Anett, du er jo ikke blond

-
# Anettden 01 feb 2006 kl 10:06
næi æ e kul

-
# Matsden 01 feb 2006 kl 19:10
Andrè, du skal ikke flire av en blond jente som ikke kan løpe og tenke samtidig…
Du har nesten samme problemet selv…. bare at du kan ikke løpe og prate samtidig!!
-
Altså… Jeg er skuffet over gramatikken i overskriften. «Geek went running» er vel gramatisk riktig, hadde du derimot inkludert et utropsteng slik at overskriften var «Geek go running!» ville det ha vært et utrop og nesten korrekt. Her må du nok gjennom «Håvard Hvassings Ænglish på Ein Two Tree».
-
# Joakimden 02 feb 2006 kl 07:58
Angående siste kommentar….
Hadde jeg ikke klart å la være å kommentere skrivefeil/grammatiske feil hos André, hadde ganske sikkert studie, trening, alt sosialt liv og litt mer, gått til helvete.
Omfattende oppgave
-
Mats: At jeg ikke kan løpe og prate samtidig kommer ikke av at jeg ikke har den mentale kapasiteten til det, bare at jeg ikke har kondis nok til å holde ditt tempo samtidig som jeg prater.
Håvard: DENNE gang er overskriften gramatisk feil med vilje. Synes bare det hørtes mer “fengende” ut enn “went”
Joakim: Det er et hardt liv…



