Jeg er ikke ute så ofte for tiden, men jeg har vært ute nok til å vite at å hilse på nye folk på fylla er lettere enn å hilse på nye folk når man er edru. Men selv om det er lettere å si “Hei” og gjerne følge dette opp med en tretimers diskusjon om hvorfor lettmelk er bedre enn helmelk, eventuelt om hvilke venner man har som man kan utlevere, så er det visse regler her.

En person man møter på fest eller på fylla om dere vil, er en person man i 99% av tilfellene ikke kommer til å hilse på hvis man møter de dagen etter. Man blir ikke kjent med dem selv om man snakker til dem, og man husker aldri navnet på disse individene.

Det var kanskje en enkel regel, men la oss innse det, når denne regelen gjelder er man ikke i en mental form til å klare så veldig mange og lange regler.

Jeg har lenge tenkt over dette med introduksjon av nye mennesker på fest. Alle gjør det, men ingen husker navnet. De fleste hører ikke engang etter når du sier hva du heter.
En stund vurderte jeg faktisk å begynne med nye navn hver gang jeg presenterte meg for en ny person, ideen utviklet seg videre til at jeg skulle introdusere meg med et “morronavn” hver gang noen hilste på meg på byen eller på fest.
Slike navn er det bare fantasien som setter begrensninger på, noe jeg ikke sliter så mye med når jeg er beruset (verken med begrenset fantasi eller andre begrensninger for den saks skyld).
Noen klassikere kan jo være feks Jacob Creutzfeldt, Ben Dover, Dick Tator osv. Siden denne teksten er skrevet i edru tilstand er jeg nødt til å avslutte etter bare tre eksempler, men dere skjønner hva er er ute etter.

Hvorfor det aldri ble noe av denne planen min om å introdusere meg med slike navn vet jeg ikke. Det er vel rett og slett for vanskelig å huske dette når jeg i mer eller mindre beruset tilstand blir bedt om å legitimere meg hos mine nye “venner”

Grunnen til at jeg velger å skrive akkurat om dette i dag har vel mer eller mindre opphav i en jente som forsøkte å lære seg navnene på de hun var på fest med i helgen.
Hun gjorde et mer enn tappert forsøk på dette, og ba om navnet til alle på festen om og om igjen. Tror jeg introduserte meg fire ganger i løpet av de første 30 sekundene på festen, etter disse fire forsøkene kom jeg fram til at Aleksander var sikkert nært nok, ikke at det hadde noe å si, for kort tid etterpå var det glemt hva jeg het igjen og vi måtte starte helt på nytt.
Men hun gjorde i det minste et tappert forsøk.

Selv nøyer jeg meg med å kalle folk for “du”, da dette faktisk ser ut til å funke vel så bra som å bruke navnene til personen jeg vil snakke med.
Dette er en løsning de fleste av oss er fornøyde med, selv om det finnes visse unntak der navn bør og skal læres. Dette for å unngå bråk eller andre problemer dagen etter.