apr 21 2006
Datomerking
Jeg blir stadig mer og mer imponert over datomerkingen på produkter. Hvordan vet de som lager feks iskaffe når den går ut? Har de synske personer som forteller dem det?
Ikke minst er det imponerende at de vet den er best før kl 09:07, men på den andre siden er vel alt koffeinholdig greit å få i seg tidlig på morgenen?
4 kommentarer/Trackbacks til “Datomerking”
Trackbacks
Kommentarer
-
# Martin Jonéden 21 apr 2006 kl 14:38
Klokkeslettet angir vel tidspunktet det ble tappet væske på kartongen. :-p
-
Her skal du alltid komme å ødelegge for min morro Mr Kontant-terminal-operatør
-
di veit ikke katti den går ut men di e plikti til og sette en holdbarhetsdato på det di lager…
-
# Espenden 12 jul 2008 kl 08:50
For en tid siden kunne vi lese følgende i Aftenposten:
Datomerking gir for mye søppel
“Best før” - uspiselig etter? Dagligvaregiganten NorgesGruppen mener de må kaste altfor mye mat på grunn av uklar datomerking og kort holdbarhetstid.
- Bransjen overprofilerer ferskhet og skaper unødig svinn. Butikkene og industrien frykter at lang holdbarhet signaliserer manglende ferskhet. Vi har selv eksempel på at vi har halvert holdbarhetstiden for ferdigpizza av den grunn, sier Leiro.
Han mener også at matprodusentene setter for lav holdbarhet for å holde ute nye konkurrenter.
- Bedre teknologi knyttet til holdbarhet og emballasje blir ikke det reflektert i dagens merking. Jeg mener produktene burde holdbarhetsmerkes senere, sier Leiro.Det var Aftenposten.
Det eksisterer i dag tre hovedmåter å merke holdbarhet på matvarer:
Siste forbruksdag:
Best før:
Minst holdbar til:Mattilsynet bruker følgende anbefalinger:
“Siste forbruksdag” brukes på lettbedervelig mat, som melk, kjøtt og fisk. De kan ikke selges etter denne datoen. Da risikerer du at mikroorganismer i maten kan gjøre deg syk dersom du spiser produktet.
“Best før” brukes på alle andre matvarer. Dette skal gi opplysninger om hvor lenge varen holder uten å tape kvalitet eller egenskaper som smak og vitamininnhold.
“Best før”- merkede varer kan fortsatt selges etter datoen er gått ut, dersom den har akseptabel kvalitet.
Ifølge Mattilsynet skal mat merket “siste forbruksdato” ikke spises etter datoen. “Best før”-mat kan derimot både selges og spises etter dato uten risiko for helseskader.
Produsentene bestemmer hvor lenge en matvare er holdbar.
Også hermetikk skal holdbarhetsmerkes.
Kilde: Mattilsynet“Best før” og “Minst holdbar til” betyr i hovedsak det samme. For alle tre gjelder at de er veiledende anbefalinger forutsatt at varen er oppbevart som anbefalt og med en sikkerhetsmargin. Det betyr at man ikke har noen garanti for at varen er i orden selv om datoen ikke har gått ut. Det er derfor viktig at man ikke stoler fullt og helt på merkingen, men gjør det til en vane å sjekke all mat når pakken åpnes; Er den i orden eller ikke?
Imidlertid betyr det dessverre også at mye mat som er helt i orden, blir kastet unødvendig. Enkelte kjøttprodukter trenger mørning og blir faktisk best ETTER siste forbruksdag, selv om mattilsynets anbefalinger ikke tillater dette av sikkerhetshensyn. Dette er naturligvis økonomisk ufornuftig, men det er også skadelig for miljøet. Miljøalliansen anbefaler derfor at man bruker datomerkingen som et hjelpemiddel, men at man først og fremst bruker sunn fornuft. Kjenner man varen og den ser ut og lukter som den skal, er det ingen grunn til å kaste varen selv om datomerkingen er overskredet.
Dessverre er det et stort spenn i hvor mye over tiden som normalt kan anbefales. Det varierer fra vare til vare og avhenger av temperatur. Er det en kjølevare, er utgangspunktet at varen er holdbar til angitt dato hvis temperaturen holder konstant ca 4 grader. Det betyr at holdbarheten forlenges hvis temperaturen holder en lavere temperatur. Dersom varen kan fryses gjelder at den tiden som gjenstår av holdbarheten som gjenstår når varen fryses, kan legges til når varen tines igjen. Husk evt. å notere ned slike detaljer ved innfrysing! Ellers bør man betrakte varen som ferskvare som må brukes fortest mulig etter opptining. Varer med lang holdbarhet som gjerne kan oppbevares i romtemperatur, som tørrvarer og hermetikk, vil få vesentlig lengre holdbarhet dersom oppbevaringen skjer under lavere temperaturer.
Siste forbruksdag:
Brukes ofte for varer med kort holdbarhet, ferskvarer som kjøtt og melkeprodukter. Kjøtt og melk vil normalt holde seg minst en uke over tiden, fersk fisk tre dager. Kjøtt og fisk bør varmebehandles godt. Enkelte melkeprodukter vil holde vesentlig lengre enn datostemplingen tilsier. Sur melk og yoghurt 2-4 uker over tiden. Rømme i opptil flere måneder! De fleste oster vil holde i noen uker eller måneder over tiden. Så lenge de ikke er mugne, er alt ok.Egg har fått vesentlig kortere holdbarhet p.g.a. et EU direktiv. Dette har ført til at egg-produsentene for noen år siden kjørte en annonsekampanje som gikk på at eggene ikke var blitt mindre holdbare enn før, men at de var holdbare i mange uker etter påstemplet dato. Den datoen gjelder dersom eggene oppbevares i romtemperatur. I kjøleskap vil de holde i noen måneder over tiden, men risken for å finne enkelte egg som er noe inntørket vil øke og dårlige egg kan forekomme dersom eggene er flere måneder gamle. Det kan derfor være lurt å sjekke hvert egg i en kopp.
Best før: Brukes om varer som har lang holdbarhet og ikke er farlig å konsumere selv om de er veldig gamle. F.eks. Tørrvarer som suppeposer. Gammelt mel kan smake harskt, men er ikke farlig. Kast varen hvis det smaker eller lukter vondt, men ikke bare fordi datoen er gått ut. Brus og vann på flasker kan drikkes selv etter flere år, men brusen kan smake rart. Vann anbefaler vi normalt at man tapper fra springen! Enkelte varer, som sukker og salt og vann har egentlig tilnærmet uendelig holdbarhet, men posene kan bli veldig støvete og lite attraktive etter noen år.Minst holdbar til: Vær oppmerksom på hermetikk som buler, det kan være livsfarlig, uavhengig av dato!. Normal holdbarhet kan forlenges med mange år, men det er naturligvis ikke noe å anbefale at man tar sikte på å lagre hermetikk på en hytte i mange tiår.
Loading ...