Beisfjord.net

Mandag er for mange, meg selv inkludert, den tyngste dagen i uken. Akkurat denne mandagen var kanskje litt verre enn de andre.

Det hele begynte egentlig natt til mandag, rundt 1.30 - 2.00 når den største og mest bråkete hjullasteren i hele Narvik kom for å brøyte bakgården i blokken der jeg bor. Etter bare noen får (10-15) minutter var han ferdig og jeg kunne igjen legge meg til å sove. Det jeg ikke viste var hva denne halv-tullingen (Han var ennå en halvtulling, oppdaget ikke før mandagsmorgen at han var en komplett idiot) hadde gjort på de 15 minuttene etter at han vekket meg.

Mandags morgen kommer, jeg kryper inn i dusjen og ber til de høyere makter om at noen skulle gjøre ende på meg slik at jeg slapp stå opp og dra på jobb etter bare 4 timer på øyet.
Etter dusjen fikk jeg på meg klærne og kom meg av gårde, trodde jeg.
Når jeg kom ut oppdaget jeg nemlig at brøytemannen (aka den komplette idioten) hadde vistnok funnet humor i å lage “the mother off all brøyte skavle” rundt bilen min. Noe som resulterte i at jeg måtte sette i gang med flittig snøflytting, med svært uegnet redskap. Hvem F er det egentlig som har kjøpt inn snøskuffer men ikke noe som ligner en spade?

Etter litt morgentrim fikk jeg slengt meg i dusjen igjen, på med fillene, ut i bilen (som måtte kostes av for andre gang i dag) og av gårde mot jobb. Trodde jeg…
Det viste seg nemlig at etter alt av kosting og løfting og slit, så er brøytebilen på vei for å brøyte igjen (selv om jeg allerede har gjort jobben for ham, for hand til og med.)
Ikke nok med det, men han har parkert brøyteredskapet sitt midt på den lille utkjørselen til bakgården, og forlatt den der for å gå inn i et av nabohusene. Så der blir jeg stående, bak en forlat maskin, helt ene og alene. Etter noen minutter kommer han (den komplette idioten) ut og flytter maskinen, slik at jeg kommer meg av gårde mot jobb.

Etter et uforklarlig langt rødt lys i lyskrysset vi har gitt navnet “Den røde plass” eller “red light district” kommer jeg til et kryss der jeg blir stående litt i en oppoverbakke. Her blir jeg stående gitt, ikke fordi jeg ikke kommer meg løs, men fordi den gamle gubben i den fremste bilen tydeligvis har sovnet, eller kanskje frosset hjel.
Etter et par minutter her bestemmer de to i bilen foran meg seg for å hoppe ut og sjekke om gubben ennå er i live. De gjør det, gir han sikkert en liten dytt, noe jeg så som helt nødvendig da jeg faktisk skulle kommet meg fram der med slicks dekk, hopper inn i sin egen bil og vi er av gårde.

Resten av turen til jobb går greit nok, det snør og er ikke helt brøytet så jeg ser ikke på noe tidspunkt hvor veien slutter og grøfta begynner, men kommer meg likevel fram uten flere store problemer.

På dette tidspunktet går jeg ut fra at alle overnaturlige makter er ferdig med å håne meg, og jeg ser lyst på dagen som skal komme. Hadde jeg bare vist hvor feil jeg tok her.
Etter lunsj er jeg nemlig på vei ut til en kunde og skal derfor gjennom sentrum. Det er ikke så lett da en av geniene i distriktet, også kalt trailersjåfør, har funnet ut at kjettinger, nei det er for pyser. Så her var det bom stopp igjen. Jeg klarte etter hvert, på en måte som ville fått Onkel Blå til å eksplodere av lykkerus hvis han hadde sett meg, å komme meg inn til byen. Ut til kunden (som viste seg å ha tatt fri, altså mega-bom-tur). Her var det bare å slenge seg i bilen og komme seg tilbake på jobb.

På vei tilbake hører jeg melding på p4 om at det er stopp på rombaksveien inn til Narvik. No shit! De kunne da sagt det før jeg kjørte der. Men veien var åpen andre vei, så det skal ikke by på noen problemer å komme meg tilbake.
Det tenkte jeg vel og merke før jeg oppdaget at personen i bilen foran meg (jeg er forresten skråsikker på at det er samme senile gamle tulling fra samme morgen). Han er som Narvik-folk flest og nysgjerrig på alt som skjer rundt i verden.
Denne personen måtte så klart parkere midt på veien for å se på den imponerende store Viking bergningsbilen som sto å dro opp en trailer. Etter litt flittig bruk av lyd og lyshorn setter han bilen i gir og kjører 150 meter til han ser en politimann stå ved siden av veien. Han stopper igjen midt på veien, denne gang uten verken lys eller lyd fra min side. Etter en liten stund kjører han igjen, denne gang hele 300 meter før han oppdager ennå en politimann og igjen stopper. Jeg lirte av meg noen setninger som bare en ekte nordlending kan komme opp med før jeg igjen fikk kjørt det siste stykket til jobb.

Konklusjonen er vel kanskje at dagen min var ikke fullt så ille som dagen til mr Viking redningsmann som sto der og slepte opp totalt 7 trailere med henger.

Trackback URI | Kommentar RSS