Beisfjord.net La stillheten senke seg

Snowboarder

For å få litt fart her på siden har jeg maset på en del folk om gjesteblogging. Baard er den første ut...

---

Snø- og skissesongen stormer mot slutten. Påsken er over, og snøen råtner så langt øyet kan se. De fleste av oss pakker sammen skiutstyr, og legger det vekk til neste gang, mens vi ønsker sol og varme velkommen. Men noen ivrige ski-sjeler tyner snøen til siste fnugget er smeltet. De som aldri får nok av ski. Vi snakker om de få med en genuin lidenskap for ski og snø.. Og en av dem, joda, det er vår alles André…Jobben til André tok med seg mann og mus, og André til høyfjellet og Riksgrensen. Der skulle det feires et eller annet hele helga.. Ski- og snøelskeren André kjørte hjem til mamma og pappa, gravde frem sitt kjære, kjære snowboard, fant frem skjerf, lue og sæggebukse. Blåste støv av sitt kjære brett, kastet det i bilen, og vinket hadet til sine svært bekymrede foreldre.André kjente at han ble litt irritert over manglende tiltro til han, etter at foreldrene uttrykte sin bekymring. Det var da bare 5 år siden sist han var og kjørte på brett.. Måte på..

Og med selskap av sin gode venn Morgan, Le Capitain, og en sekk full av øl, entret André bussen, med brettet under armen. André solte seg i glansen av mange beundrende blikk fra sine kollegaer, i det han beveget seg bakover gjennom bussen.

Øllingen begynte, og André var med på notene. Noe som førte til at fredag fort ble til lørdagsmorgen. Etter å ha krøpet i seng i de små morgentimer, dunket det på døren omtrent i det øyeblikket Andrés hode traff puten.. Det var klart for å entre bakken..

Småfull, trøtt, men likevel lykkelig, veltet André seg ut av senga, og gjorde seg klar for dagen. Han løste heiskort, og ble sittende med store øyne og beundre det lille elektroniske kortet hele veien til toppen.. Han hadde tårer i øynene, da det gikk opp for han at dataverdenen hadde entret hans elskede snowboardverden.. Sist han var i bakken hadde han et papirkort i lomma, som viste at han hadde betalt.. Snakk om kjappe fremskritt, tenkte André, og hoppet av heisen.

André stod på toppen, og kikket ned. Sakte, men sikkert, bredde det seg en kribling gjennom hele kroppen.. Det begynte som en deilig kribling i magen, spredde seg opp og ned, over alt.. Før kriblingen traff tær og hjerne, og snudde til en skjelving og total paralysert redsel. Og når begge deler igjen traff magen, ble det til en enorm kvalme, og André ville spy...

Ingen hadde sagt at det var så høyt.. Så bratt.. Sååå.. Sååå.. Virkelig.. Wii’en hjemme var ikke sånn.. Ikke i det hele tatt.. Og sist han var i bakken.. Jaa.. Sist han var i bakken.. Tanken ble hengende.. Han husket ikke.. Ingenting.. Det var helt blankt! Fullstendig blackout.. Blackout, tenkte han, og som et vogntog i trynet, traff det han.. Det var en grunn til at det var 5 år siden sist.. Han skjønte det nå..

Rådvill snudde André seg, og fikk med seg at alle stod og kikket forventningsfullt på han.. Dette var selve the happening for helga.. Det at Vin Diesel og Babylon AD bodde på hotellet ble ikke toppet av comeback-André på snowboard.. Folk stimlet sammen på toppen av fjellet, og i bunnen av bakken, og det var bare en ting de ventet på…. Blod!

André hadde bare en tanke i hodet, mens han satte seg ned på bakken, bøyde seg fremover og spente på seg brettet.. ”Faen at jeg ikke er mer full..”, og med det kom han seg på beina, snudde brettet til launch-position, klappet seg i ansiktet, og kastet seg utenfor fjellet med dødsforakt…! ”Geronimooooo…” runget det mellom fjellene og over hele Bjørnfjellplatået… Også ble det stille…

---

Hvis du nå lurer på hvorfor jeg gjesteblogger her i dag, og hvorfor André lider av såkalt ”bloggtørke”, så burde det vel gå opp et lys eller 2 for deg nå, eller..?