Beisfjord.net

Reisen startet med bil fra Narvik, etter et par forbikjøringer som ville gjort gutta i Dukes of Hazzard stumme av respekt ankommer jeg flyplassen med de mange navn. Harstad/Narvik lufthavn Evenes (eller noe slikt). Her får jeg sjekket inn bagasjen, før jeg frivillig kaster i fra meg brusflasken min og går gjennom sikkerhetssjekken. Det er ikke tegn til pip, men det er vist en stille dag og den store tvilsomme mannen fra Securitas vil ha meg med på bakrommet for å bli litt bedre kjent med meg.
Etter (hvis du spør meg) unødvendig mye beføling, beundring av mobilen og kameraet mitt og gjennomlysning av skoene slipper jeg inn på selve flyplassen.
Jeg går til kafeen for å få meg litt frokost, det første som møter meg her er en beholder med bestikk. Vi snakker normale kjøkkenkniver. Hvem trenger smugle med seg bomber i skoene når du likevel blir forsynt med kniver innenfor sikkerhetssjekken?

Etter en del venting går turen videre til Oslo, hvor jeg tror lufteanlegget har vandret til de evige jaktmarker. Her er luften stillestående, 40 grader eller rett og slett ikke-eksisterende.
På flyet nedover fant jeg ut at det er en stor fordel å sitte langt bak i fly. Ikke bare vil du overleve en flystyrt (bare se på tv-serien Lost), men du slipper også unna de små barna som er fremst i flyet. De små barna som får så vondt i ørene at de hylskriker hele tiden mens “fest setebeltet” lyset er tent. De samme barna som må løpe fram og tilbake i midtgangen for å rope og herje hele tiden “fest setebeltet” lyset ikke er tent. Nå hindret dette meg riktignok i å sovne, og på den måten bør alle de andre passasjerene være takknemmelig da de gikk glipp av snorkingen min.

På flyplassen i Oslo gikk man til innkjøp av nytt headsett i håp om at dette skulle stenge ute lyden fra ungene. (i tillegg til at mitt gamle begynner å skurre en del)

Så går turen videre til Danmark…

Danmark har en helt grei flyplass, selv om jeg måtte vente bra lenge før flighten min fikk en gate. Derfor satte jeg meg på en av benkene som visstnok bare benyttes til å sove på. Mens flyplassen i oslo bare består av slitne nordmenn på vei til varmere strøk (ja Danmark teller også her) så er det mer variasjon i folkene som løper fram og tilbake her. Alt fra viktige bussinessmenn som har missforstått hvordan man bruker handsfree’en på telefon, til russiske jenter som kler seg slik vi gjorde på 70 og 80 tallet, for ikke å glemme de smukke danske piger.

En ting jeg reagerte på etter de to første flyturene er at hver gang kapteinen prøver snakke i høytaleranlegget på flyet blir det avbrudd og skur sånn at man ikke får med seg noe. Er dette fordi pilotene som skal fly meg og alle de andre er for inkompetente til å bruke et slikt høytaleranlegg, eller er det fordi det er så dårlig stilt med det elektroniske på flyet at man ikke kan høre noe?

Siste flytur gikk greit, sitter nå blant hauger av gjenglemte kofferter og venter på å få min egen. Er litt spent på om den fant veien helt fram eller om jeg får bruk for reiseforsikringen. Kunne jo vært litt kult å fått dekket en helt ny garderobe. Så får jeg endelig litt igjen for alle pengene jeg betaler til de gribbene

Kofferten kom som den skulle og jeg fant fram til togstasjonen. Fikk meg billett og hoppet på S-bahn. Kom fram til rett stasjon, og gikk av toget på feil side. Endelig fremme.

(Teksten er kladdet på mobilen mens jeg reiste, det er derfor det er litt rot med da og nå)

Trackback URI | Kommentar RSS