Beisfjord.net

Tittel: Red Steel
Sjanger: Action
Utgiver: Ubisoft
Aldersgrense: 16+
Antall spillere: 1 (med mulighet for multiplayer)
Kompatibelt tilbehør: Nunchuk
Lansert: 8. desember 2006

Førsteinntrykk:

Spillet har en ny type kontroll hvor du peker på skjermen med Wiimoten, noe som gjør det litt uvant og vanskelig i starten. Det går midlertidig fort å venne seg til kontrolleren og spillet er rimelig enkelt i starten slik at du skal rekke å bli vant til dette.

Historie:

Spillet starter med at du (Scott) skal møte faren til din tilkommende. Det viser seg midlertidig at han (faren) er en av hovedpersonene i den japanske mafiaen (Jakuza). Under møtet blir bygget angrepet av rivaler, og de kidnapper din kjære.

Spillet videre går ut på at du jakter på folkene som gjorde dette for å redde kjæresten din.

Scott får hjelp fra forskjellige hold, og blir sakte trent opp som en ekte samurai, dette til tross for at han er amerikaner.

Grafikk/Kontroll:

Som nevnt tidligere er kontrolleren litt uvant i starten (ble mye skyting av tak), men etter en time eller to har du grepet på denne. At du har en fokusknapp du kan bruke for å holde siktet mer rolig hjelper også på.
Red Steel er et av spillene som viser at Wii også er en konsoll for de som liker action og FPS spill, noe Ubisoft klarer svært bra. At det er litt problemer i starten er ikke noe som trekker ned. Jeg husker at man hadde tilsvarende problemer når man spilte FPS spill på pcen der man styrte med musen.

En annen fordel er at siktet ikke ligger fast på skjermen slik det gjør i feks Call of Duty 3. I Red Steel kan du bevege siktet rundt på skjermen uten at karakteren snur seg, dette gjør han først når du er helt ute i kanten med siktet.

Oppsummering:

Spillet er morsomt i starten, og blir bare bedre etter hvert som du lærer nye ting. Du lærer forskjellige kata du kan bruke under fektekamper, og får etter vært trent opp konsentrasjonen din (noe som tilsvarer bullettime i Max Payne)

Når du bruker konsentrasjon kan du velge om du vil drepe fiendene dine eller skyte våpnene ut av hendene deres. Du kan også prøve å lokalisere lederen for gjengen du sloss mot, får du han til å gi opp gir også alle han kommanderer opp. Dette er en æreting, man kan ikke la sjefen sin miste ansikt mens man selv sloss videre.

Du tjener opp respekt om du klarer å få folk til å gi opp (uten å gi dem kulehull i kroppen først)

For en gamer som meg, som ikke har all verden av tid til å spille er dette et morsomt og langt spill, men en del av de som tilbringer flere timer enn meg foran tven med Wiimoten i handen så er kanskje dette spillet litt i korteste laget, selv om det har mange timer spennende og actionfyllt underholdning. Virkelig verdt pengene.

Karakter:

Fem av seks i’er

Bilder:

Trackback URI | Kommentar RSS