Beisfjord.net

Ingen ting er som den tiden da du er ferdig på skole og skal inn i det norske forsvaret for å lære deg om skikk, bruk og å sove borte fra mamma. Dette er det siste steget på veien før man endelig blir mann, og selv om man kanskje ikke blir voksen nok til å ta en eneste smart avgjørelse selv, så er man i det minste voksen nok til å slippes ut i norsk skau med en skarpladd AG for å leke krig.

Når man kommer i den alderen at man skal tvinges ut av fingrene til mamma som så gjerne vil holde fast i deg bare litt lengre, så har man gjerne også venner i samme alder som man enten får leke krig med, eller som må leke krig en annen plass i landet. Vist er det spennende når man får leke krig og treffe gamle venner (ha…ha), men det ingen ting i forhold til når man har venner som drar en annen plass. Mulige samtaleemner er utallige når man da kommer hjem på perm og får snakket litt i lag. Hvem har slemmest løytnant? Hvem har fælest løytnant? Hvem har styggest løytnant? Hvem har teitest løytnant og sist, men ikke minst, hvem er flinkest til å stå i rett hvem er flinkest til å marsjere?

Da militæret av en eller annen grunn har glemt meg av skjønner jeg ikke helt dette med løytnanten, men jeg vil gjerne høre fra dere som er litt grønnere enn meg, dere som lukter gran og kruttrøyk. Hva er det som er så fælt med løytnanter, og hvorfor har noen i så fall lyst til å bli det?

Alt i alt tror jeg militæret er en fin plass hvor folk kan bli voksen rask. Jeg føler meg i alle fall tryggere nå som jeg vet at det er 18 åringer ute i skauen og skyter med ganske så grovkalibrede våpen når jeg er på fjelltur.

Yippikayey mother fucker!

Trackback URI | Kommentar RSS