Da har Joakim sett seg skikkelig lei på manglende oppdateringer på bloggen. Han har ingen egen blogg å klage på slik som feks Baard. Derfor måtte han skrive et lite dokument i word og sende til meg. På denne måten får han klaget som han vil (og kanskje klagen til og med blir lest av en eller to personer) og jeg får en oppdatering også denne uken.
Til mitt forsvar vil jeg si at tumblr.beisfjord.net blir oppdatert daglig slik at dere ikke du som leser, ikke skal kjede deg når du ser innom siden min.
Da setter vi over til Salzburg:
Bloggpostene på Beisfjord.net har så lenge man kan huske vært begrenset til julekalenderløsninger og Lego-gratulasjoner – altså ikke altfor mye flid fra sidens innehaver.
For noen av de som besøker siden jevnlig er det kanskje overraskende (kanskje til og med litt skuffende) at den en gang så ivrige blogger, André, ikke lenger har noen ”tomme tanker” å komme med.
For meg…ikke overraskende i det hele tatt. Hvorfor? Jeg kjenner André.
Et drøyt år etter at Andrés søster, Anett, ble født, begynte hun (heller ikke overraskende) å lære å prate. Det første ordet hun jevnlig ytret, som alle forundret seg over var ikke mamma eller pappa eller tilsvarende. Ordet var ”lat”.
Anett brukte ikke ordet ”lat” som en beskrivelse av en handling eller for å omtale en person i et gitt øyeblikk. Unge Anett så sannheten allerede i bleiealder; ordet ”lat” ble brukt som egennavn for å tiltale eller omtale broren.
André var altså ”lat”. Hvor Anetts nostradamus’ke evner stammet fra får man nesten spørre henne om selv, men at hun traff spikeren på hodet med en stekepanne…oh yes! – uten å nøle!
Når vi da er inne på temaet…
I fjor bodde jeg i München i en liten ett-roms leilighet i en høyblokk. Leiligheten lå i 14. etasje, var utformet slik at veggen som gikk ut mot balkongen var bare vindu. Man hadde altså utsikt over hele verden omtrent.
Historien som nå følger var i juni i fjor da André var og besøkte meg. Han rakk vel omtrent bare å komme inn døra før jeg forlot han der alene og stakk på musikal med min kjære (nei, det var ikke meningen at vi skulle kritisere mine egenskaper som vert – det lå dessuten øl i kjøleskapet!). Planen var at vi kunne treffes etterpå.
Så jeg forlot leiligheten med André sittende der ved datamaskinen med ryggen vendt mot den store vindusveggen.
Musikalen gjorde det den skulle og jeg kom ut av lokalet igjen, sender en tekstmelding til André og spør hva han vil gjøre nå.
Det første svaret var selvskrevent: ”vet ikke – samme for meg osv…”.
Jeg foreslår at han kan gå ned og sette seg på en buss, så treffes vi om noen minutter.
Det andre svaret kommer: ”regner det ute?”.
Selv med mitt daværende ståsted, utendørs, gjemt under en paraply for å ikke gjennombløte klærne mine av alt vannet som kom dusjende ned, vil jeg fortsatt hevde at det for André hadde vært enklere for å se hvorvidt det regnet enn hva jeg hadde. Og jeg ble våt av det!
Jeg forventer ingen nye blogger denne uka…
Loading ...
Til mitt forsvar vil jeg si at jeg hadde vært ute på en liten gåtur mens dere var på musikal. Jeg gikk ned (ehh ok jeg tok heisen, men det var tross alt 14 etasjer) kom ut døra og det var sol og fint ute.
Jeg kom ca 100 meter bort i gata før det begynte å renne vann fra himmelen (ja det regnet ikke, det rant!) hvorpå jeg måtte snu, gå inn igjen. Når jeg var trygt inne under tak kunne jeg konstatere at jeg kunne slenge klærne i en vaskemaskin og de ville komme ut tørrere enn de var nå.
Jeg gikk (heis) opp til rommet til Joakim igjen og når han få minutter senere sendte melding kunne jeg se ut vinduet og konstatere at det var fint vær igjen. Derfor måtte jeg spørre om det regnet der han var.
Er det rart man blir forvirret av slikt vær når man er vant til at det yrer i 3 uker i strekk når det regner her i nord?
For å konkludere så ble jeg nok mer våt enn Joakim da jeg ikke hadde paraply, og hadde det begynt å brenne mens han var ute hadde jeg død i brannen framfor å gå ned 14 etasjer…
Er en Weissbier på Hofbräuhaus stygg når du er våt av regn?
Det vet jeg ikke noe om Mats, men misstenker at en liten (i alle fall 1 liter) øl og en svineknoke hadde gjort seg når jeg er våt av regn.
Hadde det begynt å brenne så hadde himmelen slokket det selv André
Men Joakim har et godt poeng, hvor blir det av de tomme tankene? Er de helt slukt opp av en viss Wii? Eller er det ingen tomme tanker igjen?
Blir litt flaut å innrømme at jeg ikke har tomme tanker i hodet en gang, men det er vel slik det er.
Ikke så mye spilling for tiden så kan ikke si det er problemet heller.
Hvorfor har du satt på tag med “hvite løgner”?
hmm? Skjønner ikke hva du snakker om.
vel, hva kan jeg si? jeg kjenner min bror:)
pøh. Jeg var da ikke den eneste som fikk et kallenavn fra deg.
At en unge kaller bamsen sin for Bam-bam er vel ikke veldig unormalt….
Når en unge kaller broren sin for “Lat” derimot… Men desto mer treffende i dette tilfellet vel?
Skal jeg komme med en avsløring nå?
Som vinner av julekalenderen skulle jeg få en premie. André fikk adressen min ikke lenge etter at julekalenderen var over, så jeg tenkte «Hm, wow. Han er effektiv. Jeg hadde garantert brukt langt tid på noe sånt…». André har nå for ikke mange dager siden, via MSN, informert meg om at en pakke kommer min vei, og hei, se på kalenderen – 1. februar, og enda ingen pakke!
Januar har visst vært en «Lats» måned. ^^
Hehe den første tingen som var bestilt ble rett og slett avbestilt av levrandøren selv. Derfor er forsøk nr 2 på vei med en helt annen gave. Håper du liker den selv om det ikke ble så nerdete som jeg hadde tenkt…
Jeg venter i spenning, jeg.