Beisfjord.net La stillheten senke seg

Flinkismen

Jeg er flink! Jeg er en av de tidvis slitsomme menneskene du ser rundt deg. Som er flink. Da mener jeg ikke skoleflink, eller av den typen som briljerer på quiz med sine tilsynelatende utømmelige lager med allmennkunnskaplig trivia. Det er ikke den typen flink jeg mener. Jeg mener den typen flink som bestandig gjør de riktige og fornuftige tingene, tar de korrekte valgene. Ikke nødvendigvis de mest spennende valgene, men de korrekte. Den typen menneske som passer på at torsdagssokkene er i bruk på torsdager, og kun da. Den typen som sørger for at skoene står pent og pyntelig ved siden av hverandre i gangen, som ikke røyker, som trener regelmessig og som jogger. En av de som faktisk kan bruke semikolon og som har skjønt reglene for det. Som har fast, månedlig spareavtale og som vet nøyaktig hvor mye penger som er på kontoen til enhver tid -- for en overtrekker jo ikke kontoen, eller møter opp i butikken med for lite penger på seg. Hva ville vel alle de andre i butikken ha tenkt om deg hvis de magiske ordene "Ikke godkjent" skulle dukke opp? Det ville ikke vært spesielt flinkt!

Vi skal hele tiden være så innmari flinke. Alfabetiserte bokhyller med alle de riktige bøkene. Stiliserte og ryddige bopæler. Alt skal være flinkt, bestandig. Vi er rett og slett blitt oppslukt av flinkismen, og må hele tiden sørge for at ting er pertentlig og representativt for omverden.

Er det kanskje på tide med et korstog mot flinkismen? Jeg skal på ingen måte fremme totalt anarki, men jeg har i det små begynt med ikke-flinke ting. Jeg har kjøpt en bil som ikke går, har ikke alfabetisert bokhyllen og jeg tar færre studiepoeng dette semesteret enn tidligere kun fordi jeg har muligheten til det. Jeg jogger, men kun når jeg føler for det og ikke av plikt. I det siste har det vært mange slike små seiere over flinkismen. Jeg er stolt over det, stolt over å kunne slippe unna konformitetens klamme hånd. Jeg er rett og slett flink til å stå i mot flinkismen!