Andre filosoferer
Det er flere ting jeg har lurt på opp gjennom tidene, et fint eksempel er en person som kommer fra feks England, flytter til Norge og bor her i 20 år. Tenker dem på norsk eller engelsk? Men i dag fant jeg et tilsvarende spørsmål på nettet som kommer til å holde meg våken i ukevis fremover.
På hvilket språk tenker en person som er født døv?
Påtrengende naboer
Som de fleste som kan noe innen data opplever jeg svært ofte at folk vil ha meg til å fikse datamaskinene for dem. Det er en ting at venner og familie ber om dette, men når venner av venner, naboer og folk jeg ikke har snakket med på flere år kommer med forespørsler blir det litt mye.
Jeg jobber til vanlig med data, noe som vil si at ca 8 timer om dagen sitter jeg med datamaskiner som ikke fungerer slik de skal. Som et resultat av dette er noe av det siste jeg ønsker når jeg kommer hjem fra jobb å sette meg ned for å løse alle andre sine problemer, gjerne også uten lønn.
Om du er en venn av meg, så er det helt greit å spørre om ting man lurer på. Akkurat slik som at jeg spør venner om ting jeg lurer på, og som de kanskje vet litt mer enn meg om. På den andre siden, om du ikke synes jeg er viktig nok til at du snakker til meg regelmessig, om du ikke har sagt et ord til meg på over et år, om du bare bor i nærheten av meg, eller om du kjenner noen som kjenner meg, så er det ikke greit å spørre om hjelp uten å tilby en eller annen form for betaling. Jeg tror de fleste her kan kjenne seg igjen i at de ikke ønsker å jobbe 4 timer overtid, uten betaling. For noen som jobber med data, vil problemløsing på noen andres datamaskiner tilsvare akkurat det, ubetalt overtid.
Jeg sier ikke at jeg skal ha betalt svart for tiden jeg bruker (men for å oppklare dette, hvis jeg tar betalt 100% for tiden, bare momsfritt er timeprisen min nesten 1000 kr, om jeg er hyggelig å tar betalt 50% så snakker vi mellom 400 og 500 kroner timen) men hva med å tilby en flaske vin, en flaske Morgan eller kanskje bare en igjentjeneste om jeg fikser dataen din. Bare et eller annet som viser at du faktisk bryr deg, og er takknemlig for at jeg brukte fridagen min til å hjelpe deg, selv om du ikke har snakket til meg siden vi gikk på ungdomsskolen.
For dere der ute som ikke skjønner hvorfor jeg opplever dette som et problem, har jeg et lite eksempel som fant sted for ca en mnd siden.
Det var midt i en travel periode på jobb, og jeg jobbet 10-12 timer på mandag, sitter på jobb og får en telefon i fra en nabo/bekjent. Det viser seg at en felles nabo av oss har problemer med pcen sin, og han ønsker at jeg skal fikse denne (noe jeg så klart må stille opp på uten noe forvarsel eller lønn) Han har vært å ringt på hos meg, men siden jeg ikke var hjemme gikk han til den andre naboen/bekjenten, og ba henne ringe meg. Jeg forklarer at jeg sitter på jobb, skal jobbe til kl 23.30 i dag, og muligens til kl 03 dagen etter. Jeg har derfor ingen mulighet til å se på pcen hannes.
Min nabo/bekjent går derfor inn for å se på maskinen om det er noe hun kan fikse, men gir fort opp og jeg får vite hva som var galt.
Dagen etter er jeg hjemme i lunsjen for å hente noe, da jeg ikke skal hjem etter jobb, men rett ut til en større installasjon hos en kunde. I løpet av de fem minuttene jeg er hjemme kommer naboen og ringer på for å be om hjelp. Jeg forklarer igjen at jeg skal jobbe til kl 3 på natten og at jeg ikke har mulighet til å hjelpe han pga dette. Forklarer også at hun som var å så på maskinen hans har fortalt meg hva som er feil, og at det ikke er noe jeg kan gjøre. Han må ta den med til plassen han har kjøpt den og få dem til å se på dem.
Jeg ser på ham at han ikke hører på hva jeg sier, jeg møter av og til på slike folk. De er ikke det spor interessert i å høre hva jeg sier, de overser alt som kommer ut av munnen min og venter bare på "ja jeg skal se på den". At jeg sier jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, er tydeligvis informasjon som går inn det ene øret og ut det andre.
Jeg drar tilbake til jobb, kommer hjem i 3 tiden og skrur av lyden på ringeklokken min (fantastisk nyttig funksjon), sover i ca 5 timer, står opp og drar på jobb igjen. Denne dagen var jeg ferdig til normal tid, og kl 17 er jeg hjemme igjen. Lyden på ringeklokken er fortsatt av og jeg lager meg middag og slapper av litt før jeg skal legge meg igjen.
Få minutter etter at jeg kommer hjem hører jeg bryteren til ringeklokken blir trykket inn flere ganger. Det er naboen som skal mase på hjelp på pcen sin igjen. Når han oppdager at jeg har slått av lyden på ringeklokken starter han å banke på døren istedet. Jeg er trøtt og har ingen interesse av å igjen forklare ham at det ikke er noe jeg kan gjøre, så jeg overser han, og styrer videre med mitt. I løpet av dagen kommer han 3-4 ganger til og banker i vei på døren min, på dette tidspunktet hadde jeg lagt meg, og hadde ingen interesse av å stå opp, kle på meg og igjen forklare at jeg kan ikke gjøre noe mer enn jeg kunne i går.
Dagen etter har han gitt opp og levert inn maskinen der den var kjøpt, akkurat slik jeg sa han måtte gjøre.
Bilder: Barnas dag 2010
Var overraskende nok oppe før kl 12 forrige lørdag, og fikk dermed med meg barnetoget på barnas dag. En del av Vinterfestuka i Narvik. Alle barn kler seg ut, og går i tog.
Bildene er lagt ut på galleriet
Byggmester Bob
Som liten hadde jeg en helt fantastisk morfar. Han hadde en bar i stua, og i baren hadde han et kjøleskap. Dette var ikke et hvilket som helst kjøleskap, men hjemmet til Brugglehøna, en mystisk skapning som alltid var borte når jeg var på besøk, men som alltid var innom kjøleskapet rett før vi kom.
Det var to ting som skilte denne høna fra andre høns, for det første kjøpte den antagelig kamuflasjedrakt på samme sted som julenissen og påskeharen, for jeg har ikke sett noen av de tre skapningene i mitt snart 26 år gamle liv. For det andre la denne høna kinderegg.
Hver gang (i alle fall husker jeg det slikt) jeg var innom hos morfar fikk jeg lov til å gå i kjøleskapet og hente meg et kinderegg, noe som resulterte i at jeg hadde en enorm eske hjemme full av kinderegg figurer.
Dette kan nok forklare det min kollega Morten alltid påpeker, at jeg elsker å bygge ting, små figurer, pappesker som kan bygges om til kalendere osv, alt i nærheten av meg som kan monteres blir montert.
Jeg elsker fortsatt kinderegg, og kjøper en pakke fra tid til annen som et lite minne om en enklere tid når jeg var en liten gutt, og den største gleden i livet var et kinderegg, mens det største problemet var at Brugglehønsa ikke hadde ruget noe til meg.
Tenkte bare jeg skulle dele dette minnet fra barndommen min med dere. Er det noen andre der ute som har slike småting i barndommen som har påvirket livet deres på en eller annen måte?
Poll: Hva ønsker du deg i julegave hos meg i år?
Dette er bare en påminnelse om at det er en ny poll ute på siden ---->
Likestilling
Det var vel ingen der ute som regnet med at jeg skulle skrive noe om likestilling. Nå var det kanskje ingen der ute som regnet med at jeg skulle skrive noe igjen det store og hele, men her er jeg nå.
Mange kvinner jobber hardt for kvinners rettigheter, det er i alle fall det dem sier. Men legg merke til at det er ikke bare kvinner som ikke har rettigheter i vårt samfunn. Det finnes mange ting det ikke er sosialt akseptabelt for menn å gjøre. Derfor synes jeg vi må jobbe for likestilling, og ikke kvinner eller menns rettigheter.
Jeg personlig synes at det er lite håndarbeid for mannfolk som ikke kommer til en helt ekstrem pris. Jeg kan så klart ta opp hobbyer som snekker, treskjærer osv, men dette krever mye dyrt utstyr og plass. Kvinner på den andre siden kan drive med ting som strikking, hekling, brodering, sying osv, hobbyer som produserer fine ting man kan selge eller gi i gave, og ikke minst virker det på meg som om det meste av dette er ting man kan gjøre når man ser på tv.
Med tanke på hvor mye tid jeg tilbringer foran tvskjermen kunne jeg jo smelt unna samtlige julegaver på halvannen uke, men siden jeg er mann, er det ikke sosialt akseptert at jeg driver med slike aktiviteter.
Bare tanken på at det kanskje sitter en mann hjemme i kjelleren i mørket, med strikketøyet på fangen får homofoben i meg til å koke i sinne og raseri. Hvorfor i kjelleren i mørket tenker dere? Dette kommer av at alle menn, selv de mykeste myke, vet at det ikke er sosialt akseptabelt med slike hobbyer, og de gjemmer sysakene bedre enn pornofilmene sine den første dagen de hadde ny kvinnelig samboer.
Så spørsmålet mitt er; hva slags aktiviteter kan jeg som mann, uten uendelige ressurser til innkjøp av maskineri, drive med som hobby/julegaveprodusering?
Tar jeg feil når det kommer til uakseptable hobbyer for mannfolk?