Beisfjord.net La stillheten senke seg

Sikker lagring av bilder

André har gjort det, Martin Bekkelund har gjort det, Michael Heilemann har gjort det og sikkert mange flere. De har alle skrevet om hvordan du kan unngå at bildene dine blir borte i det store /dev/null. Martin Bekkelund har en hjemmeserver stående i tillegg til en ekstern harddisk som ting overføres til. Michael Heilemann har en stabel med eksterndisker og André har stort sett ingenting. Selv bruker jeg en løsning som er veldig nær den Martin bruker. 

André skriver i bloggposten sin at hvis han skal bruke nettbaserte tjenester, slik som Picasa, vil det koste han i nabolaget av 250 til 500 dollar i året. Jeg synes bildene mine er verdt såpass! Grunnen til at jeg ikke bruker en slik løsning har ingenting med penger å gjøre, men med kontroll. Kontroll over hvem som har tilgang, på alle nivåer, til å rote rundt i bildene mine. Hvis du laster opp hele bildearkivet ditt til en nettbasert tjeneste, enten i Norge eller andre steder, hvilke garantier har du for at ingen andre har tilgang til de? Helt rett; ingen! Enn så lenge, vil det være slik at de som drifter lagringssystemer, må ha tilgang til alle filene som ligger lagret på et slikt system og det er her problemet dukker opp. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg har spesielt hemmelige eller kompromitterende bilder liggende, men det er fremdeles mine bilder som jeg selv vil ha kontroll over.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har gjort det langt dyrere enn det trenger å være, sikkerhetskopiering er på ingen måte svart magi som du må være ingeniør eller ha svart belte i nerding for å forstå. Oppsettet er, i korte trekk, som følger:

1. Min datamaskin
2. En ekstern harddisk 
3. En ekstern datamaskin

Del 1 og 2 av oppsettet står hjemme i leiligheten min, og deler derfor en del svakheter. I tilfelle brann eller innbrudd er sjansene store for at verken datamaskinen min eller den eksterne harddisken overlever. Dette er en skummel tanke, som med letthet kan frarøve en nattesøvnen. Fordelen med disse to systemene, er at sjansene er små for at hardisken i datamaskinen og i den eksterne harddisken (mer om den senere) skal bli ødelagt samtidig. Levetiden for en vanlig intern harddisk i en datamaskin er sjelden mer enn tre år, gjerne mye mindre. To separate systemer hjemme bidrar til å redusere risikoen for at alle bildene skal forsvinne i det store dragsuget på grunn av harddisk-krasj.

Del 1 og 2
Så fort jeg får tømt bildene mine over på datamaskinen min, kopierer jeg de også over til den eksterne harddisken som jeg har stående hjemme. Når jeg skulle kjøpe ny ekstern harddisk ville jeg ha noe jeg kunne bygge ut etterhvert og som jeg kunne nå uavhengig av hvor jeg var hen i verden. Jeg endte opp med en Linksys NSS4000 4-Bay Gigabit Network Storage System Chassis, som egentlig bare er et fancy navn for et harddisk-kabinett. I dette kabinettet satte jeg fire harddisker som hver er på 1TB, og som igjen er satt opp i et RAID5. 

Linksys NSS4000 - Med fire hotswap harddisker à 1TB

Det er flere grunner til at jeg valgte RAID5, en er at harddisk-kabinettet har hotswap-funksjonalitet. Hotswap lar meg ta ut en harddisk mens enheten er i gang, og erstatte den med en ny, uten at noe data går tapt. Dette er en ting jeg ennå ikke har hatt mot til å teste, men har en plan om å gjøre det en gang i fremtiden. Skulle en av harddiskene få et illebefinnende, kan jeg raskt og enkelt dra ut den defekte harddisken og erstatte den med en ny. Den andre hovedgrunnen til RAID5, er at da ligger dataene fordelt på alle fire harddiskene i tillegg til en kontrolldel. Denne kontrolldelen betyr at hver harddisk inneholder sin del, pluss en del fra nabo-harddisken. Du kan se på dette som om du gir tre av dine venner en tredjedel hver av nøkkelen til leiligheten din; hver del hver for seg er ubrukelig, men sammen kan de bygge opp en kopi av originalen. Wikipedia har forøvrig en veldig bra artikkel - og bilde - som forklarer dette i større detalj. 

Bakdelen med et slikt NAS er at det kan oppleves som veldig tregt sammenlignet med en harddisk koblet til via Firewire eller USB. For meg var gadget-faktoren og muligheten til å utvide etterhvert, viktigere enn hastigheten på systemet. Med kablet gigabit-nettverk i leiligheten, går det fort nok i de aller fleste tilfeller.

Del 3
Som nevnt tidligere, vil brann eller innbrudd nesten være synonymt med tapte data og bilder. For å bøte på dette har jeg satt en liten datamaskin hos min kjære storebror. Denne har ingen andre oppgaver enn å ta i mot bilder og søke gjennom seg selv etter virus på dagtid. En gang i timen sjekker den sin egen IP-adresse og gir beskjed hvis denne er endret den siste timen - som regel har den ikke det. Hver natt blir så alle endringer som har skjedd på min maskin her hjemme, overført til den eksterne maskinen. Hvis det ikke er noen endringer siden sist, er dette en prosess som tar 10-15 sekunder å gjennomføre. Hvor lang tid det tar å overføre endringene, kommer an på hvor mange bilder det er snakk om og filstørrelsen deres. Første gang jeg satte opp den eksterne maskinen, overførte jeg alle bildene via en Firewire-harddisk. Skulle jeg har gjort dette over internett, ville jeg sikkert ha holdt på fremdeles.

Selve overføringen av bildene gjøres via et lite verktøy som heter rsync som er innebygd i de aller fleste operativsystemer med respekt for seg selv. Siden jeg stoler på mottakermaskinen, har jeg lagt igjen en kopi av min nøkkel for pålogging, som gjør at jeg slipper å oppgi passordet mitt hver gang jeg skal overføre bildene. Dette betyr at jeg kan automatisere overføringen av bildene, slik at jeg er sikker på at det blir gjort. Backup du må gjøre manuelt, er nesten jevngodt med ingen backup!

Magien som sørger for overføringen ser omentrent slik ut:
rsync -vaz --delete --delete-excluded --exclude-from=exclude /lokal-mappe/bilder/ hvassing@ekstern-maskin-ip:/ekstern-mappe/bilder;

Filen exclude lar meg definere hvilke filer som ikke skal være med, slik som .tmp-filer og annet rask. Du kan lese mer om hvordan rsync fungerer på hjemmesidene deres.

Noen avsluttende ord
Jeg har brukt lang tid på å finne frem til den løsningen som passer best for meg, og det er ingen tvil om at nå som jeg endelig har denne løsningen i boks, kan jeg sove litt bedre om nettene når jeg er på ferie. Før jeg fikk satt opp denne løsningen, kopierte jeg bildene mine over til CD-plater i slutten av hver måned, og kopierte ett år med bilder over på DVD i begynnelsen av det nye året. Dette sluttet å være en fornuftig måte å gjøre det på med en gang hver bildefil overskred 5-10MB, og som nevnt; manuell backup er jevngodt med ingen backup!

Løsningen jeg har valgt har kostet litt i overkant av 15 000kr, men det skyldes i stor grad det at jeg har vært ute etter utstyr som jeg kan leke med like mye som det skal være en sikker backup-løsning. Det er ingenting i veien for å gjøre nøyaktig det samme som jeg har gjort for under 5 000kr, ikke krever det veldig mye datakunnskaper heller.

Bakdelen med den løsningen jeg har, er at den krever at min datamaskin her hjemme står på hver natt, i tillegg til maskinen som skal ta i mot bildene også må være på. Maskinene jeg bruker, trekker 13W når de ikke er i bruk, noe som betyr at de ikke vil gjøre det helt store utslaget på strømregningen. 

Håper dette har vært inspirasjon til andre og at det kan hjelpe til at folk ikke mister bildene sine i fremtiden!