April fools

Ja folkens, jeg skjønner jo gleden i en dag hvor man får lov til å lure folk, men jeg personlig er ikke noe stor fan av vendingen dette tar. Når man ikke lengre kan stole på aviser som skal skrive nyheter, ikke kan stole på det venner og famile forteller deg, alt i frykt for å bli lurt.

De som publiserer slike aprilspøker på nettet og ikke tydelig merker disse skaper stor frustrasjon når man leser tekstene i oktober og blir lurt fordi man ikke ser noen plass at artiklene er publisert 1 april.

I år har jeg i tillegg funnet flere aprilspøker publisert så tidlig som 25 mars, dette er å gå litt over streken. Jeg håper vi snart kommer til et punkt hvor alle innser at dette er en upraktisk og irriterende skikk som vi kan legge i fra oss. La morsomme websider og media være morsomme, så kan nyhetsmedia drive med nyheter, slik de skal.

Earth Hour

Da er det lørdag 27 mars 2010, klokken er snart 20.30 tidspunktet vi starter “Earth Hour”. Jeg har i ukevis lest blogger opp og ned om dette fantastiske tiltaket, og har til slutt innsett at noen må være djevelens advokat, også i denne saken.

On Earth Hour hundreds of millions of people around the world will come together to call for action on climate change by doing something quite simple—turning off their lights for one hour. The movement symbolizes that by working together, each of us can make a positive impact in this fight, protecting our future and that of future generations.

I grunnen virker dette som et fint tiltak, det er enkelt å gjennomføre, det viser at vi alle står sammen og at vi vil ha en forandring.

Men hvem er det nå vi viser at vi står sammen for? Hvem er det vi forteller at vi vil ha en forandring? Jo, oss selv. Hvorfor skal vi bruke en time i året på å bevise for oss selv at vi vil ha en forandring? Kan vi ikke heller gjøre tiltak for at ting skal forandres hver dag?

Jeg kommer ikke til å slå av lyset. Fanatikerne der ute vil kanskje spørre hvorfor jeg ikke gjør dette, hvorfor jeg hater planeten vår og hvorfor jeg vil vi alle skal dø ut. Så la oss se litt realistisk på dette. Jeg har nå lys på fra en 20W lyspære, strømmen jeg bruker til denne produseres i Nordnorge, av fornybare kraftverk. Jeg tror dermed at vi trygt kan si at de 20W jeg bruker forurenser mindre enn produksjon, frakt, og ikke minst brenning av alle stearinlysene jeg må tenne for å ikke sitte i mørket.

Jeg velger heller å slå av lysene når jeg ikke trenger dem, slå av pcen når jeg ikke bruker den og gå til butikken om jeg føler meg sporty en dag (ok sistnevnte var et dårlig argument for det er nemlig ikke ofte)

Det er alltid fint å vise at man står sammen om en sak, men jeg velger å vise dette på andre måter enn å sitte i mørket i kveld.

Kos dere i mørket, jeg skal se film.

Påtrengende naboer

Som de fleste som kan noe innen data opplever jeg svært ofte at folk vil ha meg til å fikse datamaskinene for dem. Det er en ting at venner og familie ber om dette, men når venner av venner, naboer og folk jeg ikke har snakket med på flere år kommer med forespørsler blir det litt mye.

Jeg jobber til vanlig med data, noe som vil si at ca 8 timer om dagen sitter jeg med datamaskiner som ikke fungerer slik de skal. Som et resultat av dette er noe av det siste jeg ønsker når jeg kommer hjem fra jobb å sette meg ned for å løse alle andre sine problemer, gjerne også uten lønn.

Om du er en venn av meg, så er det helt greit å spørre om ting man lurer på. Akkurat slik som at jeg spør venner om ting jeg lurer på, og som de kanskje vet litt mer enn meg om. På den andre siden, om du ikke synes jeg er viktig nok til at du snakker til meg regelmessig, om du ikke har sagt et ord til meg på over et år, om du bare bor i nærheten av meg, eller om du kjenner noen som kjenner meg, så er det ikke greit å spørre om hjelp uten å tilby en eller annen form for betaling. Jeg tror de fleste her kan kjenne seg igjen i at de ikke ønsker å jobbe 4 timer overtid, uten betaling. For noen som jobber med data, vil problemløsing på noen andres datamaskiner tilsvare akkurat det, ubetalt overtid.

Jeg sier ikke at jeg skal ha betalt svart for tiden jeg bruker (men for å oppklare dette, hvis jeg tar betalt 100% for tiden, bare momsfritt er timeprisen min nesten 1000 kr, om jeg er hyggelig å tar betalt 50% så snakker vi mellom 400 og 500 kroner timen) men hva med å tilby en flaske vin, en flaske Morgan eller kanskje bare en igjentjeneste om jeg fikser dataen din. Bare et eller annet som viser at du faktisk bryr deg, og er takknemlig for at jeg  brukte fridagen min til å hjelpe deg, selv om du ikke har snakket til meg siden vi gikk på ungdomsskolen.

For dere der ute som ikke skjønner hvorfor jeg opplever dette som et problem, har jeg et lite eksempel som fant sted for ca en mnd siden.

Det var midt i en travel periode på jobb, og jeg jobbet 10-12 timer på mandag, sitter på jobb og får en telefon i fra en nabo/bekjent. Det viser seg at en felles nabo av oss har problemer med pcen sin, og han ønsker at jeg skal fikse denne (noe jeg så klart må stille opp på uten noe forvarsel eller lønn) Han har vært å ringt på hos meg, men siden jeg ikke var hjemme gikk han til den andre naboen/bekjenten, og ba henne ringe meg. Jeg forklarer at jeg sitter på jobb, skal jobbe til kl 23.30 i dag, og muligens til kl 03 dagen etter. Jeg har derfor ingen mulighet til å se på pcen hannes.

Min nabo/bekjent går derfor inn for å se på maskinen om det er noe hun kan fikse, men gir fort opp og jeg får vite hva som var galt.

Dagen etter er jeg hjemme i lunsjen for å hente noe, da jeg ikke skal hjem etter jobb, men rett ut til en større installasjon hos en kunde. I løpet av de fem minuttene jeg er hjemme kommer naboen og ringer på for å be om hjelp. Jeg forklarer igjen at jeg skal jobbe til kl 3 på natten og at jeg ikke har mulighet til å hjelpe han pga dette. Forklarer også at hun som var å så på maskinen hans har fortalt meg hva som er feil, og at det ikke er noe jeg kan gjøre. Han må ta den med til plassen han har kjøpt den og få dem til å se på dem.

Jeg ser på ham at han ikke hører på hva jeg sier, jeg møter av og til på slike folk. De er ikke det spor interessert i å høre hva jeg sier, de overser alt som kommer ut av munnen min og venter bare på “ja jeg skal se på den”. At jeg sier jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, er tydeligvis informasjon som går inn det ene øret og ut det andre.

Jeg drar tilbake til jobb, kommer hjem i 3 tiden og skrur av lyden på ringeklokken min (fantastisk nyttig funksjon), sover i ca 5 timer, står opp og drar på jobb igjen. Denne dagen var jeg ferdig til normal tid, og kl 17 er jeg hjemme igjen. Lyden på ringeklokken er fortsatt av og jeg lager meg middag og slapper av litt før jeg skal legge meg igjen.

Få minutter etter at jeg kommer hjem hører jeg bryteren til ringeklokken blir trykket inn flere ganger. Det er naboen som skal mase på hjelp på pcen sin igjen. Når han oppdager at jeg har slått av lyden på ringeklokken starter han å banke på døren istedet. Jeg er trøtt og har ingen interesse av å igjen forklare ham at det ikke er noe jeg kan gjøre, så jeg overser han, og styrer videre med mitt. I løpet av dagen kommer han 3-4 ganger til og banker i vei på døren min, på dette tidspunktet hadde jeg lagt meg, og hadde ingen interesse av å stå opp, kle på meg og igjen forklare at jeg kan ikke gjøre noe mer enn jeg kunne i går.

Dagen etter har han gitt opp og levert inn maskinen der den var kjøpt, akkurat slik jeg sa han måtte gjøre.

Vaksinering i Narvik

Jeg vurderte en liten stund å la tittelen være “Vaksinering i Narvik eller: hvordan paranoide byboere bør lære seg alfabetet” da slike tittler som regel ender opp med å bli kult klassikere, jeg viser blant annet til filmen  “Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb”

Det slo meg etter noen minutter, og dagens første kaffe, at dette var en utrolig dårlig ide, og jeg ender neppe opp med å bli like kjent som Stanley Kubrick bare på grunn av en tittel, her må det nok innhold til, noe som gjør det hele til et litt større problem for meg. Det er nemlig ikke like samfunnskritisk å skrive en bloggpost om hvor irritert jeg blir fordi jeg ikke får ting slik jeg vil. Jeg har heller ikke noe stor vaksinesprøyte jeg kan fly inn i solnedgangen på.

Tilbake til overskriften, nemlig vaksinering i Narvik. Onsdag og torsdag denne uken skulle det nemlig vaksineres mot det fryktede H1N1 viruset, med den ennå mer fryktede vaksinen. Dette har kommunen delt opp i fire etapper, de med etternavn på A-E før lunsj onsdag, F-J etter lunsj osv. Siden jeg havner i første gruppen dro jeg rett opp klokken 08.30 når de åpnet, slik at jeg skulle rekke å ta vaksinen før min tur var over (til lunsj) i tilfelle det var en lang kø.

Problemet var at når jeg kom til lokalet fem minutter før åpningstid, så sto det helsepersonell i trappeoppgangen og avviste alle som kom, det var fullt og de tok nå bare i mot gravide. Selv om jeg ser ut som jeg er i denne gruppen slapp jeg altså ikke inn, men fikk beskjed om å komme tilbake senere i dag, feks i morgen eller neste uke. Heldigvis dro foreldrene mine tilbake to timer senere, og kunne da konkludere med at det var nesten ikke noe kø, så jeg fikk til slutt tatt vaksiner for både det ene og det andre.

Nå var jeg lenge usikker på om jeg skulle ta vaksinen eller ikke, men når jeg først hadde bestemt meg, mistet en time av arbeidsdagen (samt litt av lunsjen for å klage her på bloggen) så synes jeg det er svært irriterende at jeg må dra uten å få løst problemet, og at jeg fikk beskjed om å prøve på nytt en annen gang, uten noen garanti om at jeg får tatt vaksinen da. Alt dette bare fordi folk ikke klarer å følge listen som er satt opp over vaksinerings-tidspunkt.

Personlig synes jeg de som har ansvaret for vaksineringene skulle bortvist de som hadde et navn som plasserte dem utenfor navnegruppen som skulle vaksinere til et hvert tidspunkt, istedet for å bare la dem ta vaksinen der og da. Her snakker vi om at paranoian til enkelte skal gå forran de regler som er satt opp rundt tidspunktene.

Sykemelding

Nå har jeg vært hjemme med sykdom siden torsdag, etter min forståelse gjelder en egenmelding tre sammenhengende dager. I dette tilfellet torsdag, fredag, lørdag. Den kan ikke brukes på tre valgfrie dager (torsdag, fredag, mandag) og jeg er dermed nødt til å skaffe meg sykemelding.

Nå skal jeg ikke si at alle mine møter med helsevesenet er helt bak mål, men noen gjør virkelig en innsats for å holde effektiviteten nede. Problemet som møtte meg i dag var at jeg får beskjed om at leger kan ikke lengre skrive ut sykemelding som daterer seg lengre tilbake enn legebesøket.

Jeg er usikker på om dette er fordi de liker å gjøre ting vanskelig eller fordi det er et stort problem at folk later som de er syke i et par dager, før de med vilje blir skikkelig syk, drar til legen og får sykemelding, for så å bli helt frisk igjen og ha et par gratis fridager.

Problemet her er i alle fall at samme personen som fortalte meg at jeg ikke kan få sykemelding datert lengre tilbake enn første legebesøk, fortalte meg også at jeg kunne ikke få time hos legen før i slutten av uken. Så her i gården gjelder det altså å planlegge i god tid når man skal være syk.

Legevakten 2

Som alle dårlige ting, må også en dårlig bloggpost ha en etterfølger. I dette tilfellet tenker jeg på min forrige innlegg om legevakten. Igjen måtte jeg oppsøke disse menneskene, for å få kroppen min under kontroll. Den har nemlig fått det for seg at den bare skal tette igjen det som er av bihuler, fyre som en gammel kjerring på vinteren og produsere litervis med slimklumper.

Sist tok jeg for meg timereservasjoner på legevakten, om du ikke så problemet rundt dette da, så blir du ikke å se noe mer av det nå, selv om jeg måtte vente 45 minutter før jeg slapp inn til legen, til tross for at det ikke var noen i kø. Det jeg derimot skal ta opp denne gangen er dette med betaling. Det er nemlig ikke mye som har endret seg siden sist jeg var på legevakten, eller siden 1879 for den saks skyld. Her foregår fortsatt betalingen kontant, og uten noe form for kassesystemer.

Nå er ikke dette helt riktig, jeg fikk nemlig beskjed om at legen skulle ha betalt kontant mens luken på legevakten skulle ha betalt med kort. Faktumet er uansett at legen skal ha kontanter, nærmere bestemt 265 kroner. Dette skaper et lite problem når legen ikke har noen form for vekslepenger på seg, ikke kan veksle i kassen til resepsjonen og har heller ikke noe mulighet til å la deg bruke kortterminalen som står 2 meter unna legekontoret. Dette resulterer i at hver gang noen er så syk og må oppsøke legevakten, fordi de ikke er i stand til å vente til fastlegekontorene åpner, så må man ut å finne en minibank for å ta ut penger, finne en butikk eller bensinstasjon for å veksle slik at man har nøyaktig beløp, gå opp til legevakten for så å komme seg ned til apoteket igjen.

Det er noe med alle i legeyrkene som er redde for moderne teknologi som epost, internett og kassesystemer.