.

Dette er den typiske holdningen jeg føler jeg møter på hver gang jeg ser en Apple-fanboy uttale seg om et Apple produkt. Hvis produktet til Apple ikke kan gjøre det, så er det ikke noe man har behov for å gjøre.

Med basis i denne påstanden kan vi med en kort ressonering kommer frem til at vi har ikke behov for å kunne sende mms, vi har ikke behov for å surfe på 3G, og vi har heller ikke behov for å kunne filme med kamera på telefonen.

At alle disse funksjonene nå er implementert i de nyere telefonene fra Apple motbeviser vel dette poenget litt. (Å få en fan-boy til å se poenget mitt her er som å prøve overtale jehovas vitne om at det ikke finnes noen gud når de kommer på døra kl 6 på søndagsmorgenen. Selv om beviset på akkurat dette er at det faktisk står et Jehovas vitne på døren min bare få timer etter at jeg la meg med en stigende promille på 17)

For å gå tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om i dag, nemlig at "ring mobilsvar" knappen på min nye operatørfrie iPhone, kjøpt fra Apple selv, kun ringer til Telenor's mobilsvar. Den har heller ingen mulighet for å endres til noe annet. En rask telefon til Apple support avslører at de faktisk har egene ansatte som jobber som avvisere, disse prøver på alle måter å finne ut om du kanskje har kjøpt produktet fra andre plasser enn Apple.no, for å så slenge på øret så det ringer like mye i hodet ditt som når du våkner kl 6 på søndagsmorgenen med en forkynner på døren.

Etter å informert  med serienummer, navn på VISAkort som var brukt for å betale telefonen, adresse den var sendt til fødselsdato og DNA bevis på at jeg er den jeg sier jeg er fikk jeg endelig lov til å stå på vent til en teknikker.

"Eksperten" kommer på tråden og påstår at jeg må tilbakestille telefonen til fabrikkoppsett. Jeg argumenterer med at disse innstillingene var på telefonen når den var levert og dermed er i fabrikkoppsettet , men teknikeren hevder fast at disse innstillingene bare er på SIM-kortet.

Neste spørsmål er da så klart hvorfor jeg må tilbakestille telefonen når disse innstillingene ikke er på telefonen, og får da til svar at de ikke kan hjelpe meg før jeg har utført alle punktene i deres fantastiske feilsøking

Hurra for Apple support. Lurer på om de outsourcer til den Kinesiske regjering?

De som publiserer slike aprilspøker på nettet og ikke tydelig merker disse skaper stor frustrasjon når man leser tekstene i oktober og blir lurt fordi man ikke ser noen plass at artiklene er publisert 1 april.

I år har jeg i tillegg funnet flere aprilspøker publisert så tidlig som 25 mars, dette er å gå litt over streken. Jeg håper vi snart kommer til et punkt hvor alle innser at dette er en upraktisk og irriterende skikk som vi kan legge i fra oss. La morsomme websider og media være morsomme, så kan nyhetsmedia drive med nyheter, slik de skal.

On Earth Hour hundreds of millions of people around the world will come together to call for action on climate change by doing something quite simple—turning off their lights for one hour. The movement symbolizes that by working together, each of us can make a positive impact in this fight, protecting our future and that of future generations.

I grunnen virker dette som et fint tiltak, det er enkelt å gjennomføre, det viser at vi alle står sammen og at vi vil ha en forandring.

Men hvem er det nå vi viser at vi står sammen for? Hvem er det vi forteller at vi vil ha en forandring? Jo, oss selv. Hvorfor skal vi bruke en time i året på å bevise for oss selv at vi vil ha en forandring? Kan vi ikke heller gjøre tiltak for at ting skal forandres hver dag?

Jeg kommer ikke til å slå av lyset. Fanatikerne der ute vil kanskje spørre hvorfor jeg ikke gjør dette, hvorfor jeg hater planeten vår og hvorfor jeg vil vi alle skal dø ut. Så la oss se litt realistisk på dette. Jeg har nå lys på fra en 20W lyspære, strømmen jeg bruker til denne produseres i Nordnorge, av fornybare kraftverk. Jeg tror dermed at vi trygt kan si at de 20W jeg bruker forurenser mindre enn produksjon, frakt, og ikke minst brenning av alle stearinlysene jeg må tenne for å ikke sitte i mørket.

Jeg velger heller å slå av lysene når jeg ikke trenger dem, slå av pcen når jeg ikke bruker den og gå til butikken om jeg føler meg sporty en dag (ok sistnevnte var et dårlig argument for det er nemlig ikke ofte)

Det er alltid fint å vise at man står sammen om en sak, men jeg velger å vise dette på andre måter enn å sitte i mørket i kveld.

Kos dere i mørket, jeg skal se film.

Jeg jobber til vanlig med data, noe som vil si at ca 8 timer om dagen sitter jeg med datamaskiner som ikke fungerer slik de skal. Som et resultat av dette er noe av det siste jeg ønsker når jeg kommer hjem fra jobb å sette meg ned for å løse alle andre sine problemer, gjerne også uten lønn.

Om du er en venn av meg, så er det helt greit å spørre om ting man lurer på. Akkurat slik som at jeg spør venner om ting jeg lurer på, og som de kanskje vet litt mer enn meg om. På den andre siden, om du ikke synes jeg er viktig nok til at du snakker til meg regelmessig, om du ikke har sagt et ord til meg på over et år, om du bare bor i nærheten av meg, eller om du kjenner noen som kjenner meg, så er det ikke greit å spørre om hjelp uten å tilby en eller annen form for betaling. Jeg tror de fleste her kan kjenne seg igjen i at de ikke ønsker å jobbe 4 timer overtid, uten betaling. For noen som jobber med data, vil problemløsing på noen andres datamaskiner tilsvare akkurat det, ubetalt overtid.

Jeg sier ikke at jeg skal ha betalt svart for tiden jeg bruker (men for å oppklare dette, hvis jeg tar betalt 100% for tiden, bare momsfritt er timeprisen min nesten 1000 kr, om jeg er hyggelig å tar betalt 50% så snakker vi mellom 400 og 500 kroner timen) men hva med å tilby en flaske vin, en flaske Morgan eller kanskje bare en igjentjeneste om jeg fikser dataen din. Bare et eller annet som viser at du faktisk bryr deg, og er takknemlig for at jeg  brukte fridagen min til å hjelpe deg, selv om du ikke har snakket til meg siden vi gikk på ungdomsskolen.

For dere der ute som ikke skjønner hvorfor jeg opplever dette som et problem, har jeg et lite eksempel som fant sted for ca en mnd siden.

Det var midt i en travel periode på jobb, og jeg jobbet 10-12 timer på mandag, sitter på jobb og får en telefon i fra en nabo/bekjent. Det viser seg at en felles nabo av oss har problemer med pcen sin, og han ønsker at jeg skal fikse denne (noe jeg så klart må stille opp på uten noe forvarsel eller lønn) Han har vært å ringt på hos meg, men siden jeg ikke var hjemme gikk han til den andre naboen/bekjenten, og ba henne ringe meg. Jeg forklarer at jeg sitter på jobb, skal jobbe til kl 23.30 i dag, og muligens til kl 03 dagen etter. Jeg har derfor ingen mulighet til å se på pcen hannes.

Min nabo/bekjent går derfor inn for å se på maskinen om det er noe hun kan fikse, men gir fort opp og jeg får vite hva som var galt.

Dagen etter er jeg hjemme i lunsjen for å hente noe, da jeg ikke skal hjem etter jobb, men rett ut til en større installasjon hos en kunde. I løpet av de fem minuttene jeg er hjemme kommer naboen og ringer på for å be om hjelp. Jeg forklarer igjen at jeg skal jobbe til kl 3 på natten og at jeg ikke har mulighet til å hjelpe han pga dette. Forklarer også at hun som var å så på maskinen hans har fortalt meg hva som er feil, og at det ikke er noe jeg kan gjøre. Han må ta den med til plassen han har kjøpt den og få dem til å se på dem.

Jeg ser på ham at han ikke hører på hva jeg sier, jeg møter av og til på slike folk. De er ikke det spor interessert i å høre hva jeg sier, de overser alt som kommer ut av munnen min og venter bare på "ja jeg skal se på den". At jeg sier jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, er tydeligvis informasjon som går inn det ene øret og ut det andre.

Jeg drar tilbake til jobb, kommer hjem i 3 tiden og skrur av lyden på ringeklokken min (fantastisk nyttig funksjon), sover i ca 5 timer, står opp og drar på jobb igjen. Denne dagen var jeg ferdig til normal tid, og kl 17 er jeg hjemme igjen. Lyden på ringeklokken er fortsatt av og jeg lager meg middag og slapper av litt før jeg skal legge meg igjen.

Få minutter etter at jeg kommer hjem hører jeg bryteren til ringeklokken blir trykket inn flere ganger. Det er naboen som skal mase på hjelp på pcen sin igjen. Når han oppdager at jeg har slått av lyden på ringeklokken starter han å banke på døren istedet. Jeg er trøtt og har ingen interesse av å igjen forklare ham at det ikke er noe jeg kan gjøre, så jeg overser han, og styrer videre med mitt. I løpet av dagen kommer han 3-4 ganger til og banker i vei på døren min, på dette tidspunktet hadde jeg lagt meg, og hadde ingen interesse av å stå opp, kle på meg og igjen forklare at jeg kan ikke gjøre noe mer enn jeg kunne i går.

Dagen etter har han gitt opp og levert inn maskinen der den var kjøpt, akkurat slik jeg sa han måtte gjøre.

Det slo meg etter noen minutter, og dagens første kaffe, at dette var en utrolig dårlig ide, og jeg ender neppe opp med å bli like kjent som Stanley Kubrick bare på grunn av en tittel, her må det nok innhold til, noe som gjør det hele til et litt større problem for meg. Det er nemlig ikke like samfunnskritisk å skrive en bloggpost om hvor irritert jeg blir fordi jeg ikke får ting slik jeg vil. Jeg har heller ikke noe stor vaksinesprøyte jeg kan fly inn i solnedgangen på.

Tilbake til overskriften, nemlig vaksinering i Narvik. Onsdag og torsdag denne uken skulle det nemlig vaksineres mot det fryktede H1N1 viruset, med den ennå mer fryktede vaksinen. Dette har kommunen delt opp i fire etapper, de med etternavn på A-E før lunsj onsdag, F-J etter lunsj osv. Siden jeg havner i første gruppen dro jeg rett opp klokken 08.30 når de åpnet, slik at jeg skulle rekke å ta vaksinen før min tur var over (til lunsj) i tilfelle det var en lang kø.

Problemet var at når jeg kom til lokalet fem minutter før åpningstid, så sto det helsepersonell i trappeoppgangen og avviste alle som kom, det var fullt og de tok nå bare i mot gravide. Selv om jeg ser ut som jeg er i denne gruppen slapp jeg altså ikke inn, men fikk beskjed om å komme tilbake senere i dag, feks i morgen eller neste uke. Heldigvis dro foreldrene mine tilbake to timer senere, og kunne da konkludere med at det var nesten ikke noe kø, så jeg fikk til slutt tatt vaksiner for både det ene og det andre.

Nå var jeg lenge usikker på om jeg skulle ta vaksinen eller ikke, men når jeg først hadde bestemt meg, mistet en time av arbeidsdagen (samt litt av lunsjen for å klage her på bloggen) så synes jeg det er svært irriterende at jeg må dra uten å få løst problemet, og at jeg fikk beskjed om å prøve på nytt en annen gang, uten noen garanti om at jeg får tatt vaksinen da. Alt dette bare fordi folk ikke klarer å følge listen som er satt opp over vaksinerings-tidspunkt.

Personlig synes jeg de som har ansvaret for vaksineringene skulle bortvist de som hadde et navn som plasserte dem utenfor navnegruppen som skulle vaksinere til et hvert tidspunkt, istedet for å bare la dem ta vaksinen der og da. Her snakker vi om at paranoian til enkelte skal gå forran de regler som er satt opp rundt tidspunktene.

Nå skal jeg ikke si at alle mine møter med helsevesenet er helt bak mål, men noen gjør virkelig en innsats for å holde effektiviteten nede. Problemet som møtte meg i dag var at jeg får beskjed om at leger kan ikke lengre skrive ut sykemelding som daterer seg lengre tilbake enn legebesøket.

Jeg er usikker på om dette er fordi de liker å gjøre ting vanskelig eller fordi det er et stort problem at folk later som de er syke i et par dager, før de med vilje blir skikkelig syk, drar til legen og får sykemelding, for så å bli helt frisk igjen og ha et par gratis fridager.

Problemet her er i alle fall at samme personen som fortalte meg at jeg ikke kan få sykemelding datert lengre tilbake enn første legebesøk, fortalte meg også at jeg kunne ikke få time hos legen før i slutten av uken. Så her i gården gjelder det altså å planlegge i god tid når man skal være syk.

Sist tok jeg for meg timereservasjoner på legevakten, om du ikke så problemet rundt dette da, så blir du ikke å se noe mer av det nå, selv om jeg måtte vente 45 minutter før jeg slapp inn til legen, til tross for at det ikke var noen i kø. Det jeg derimot skal ta opp denne gangen er dette med betaling. Det er nemlig ikke mye som har endret seg siden sist jeg var på legevakten, eller siden 1879 for den saks skyld. Her foregår fortsatt betalingen kontant, og uten noe form for kassesystemer.

Nå er ikke dette helt riktig, jeg fikk nemlig beskjed om at legen skulle ha betalt kontant mens luken på legevakten skulle ha betalt med kort. Faktumet er uansett at legen skal ha kontanter, nærmere bestemt 265 kroner. Dette skaper et lite problem når legen ikke har noen form for vekslepenger på seg, ikke kan veksle i kassen til resepsjonen og har heller ikke noe mulighet til å la deg bruke kortterminalen som står 2 meter unna legekontoret. Dette resulterer i at hver gang noen er så syk og må oppsøke legevakten, fordi de ikke er i stand til å vente til fastlegekontorene åpner, så må man ut å finne en minibank for å ta ut penger, finne en butikk eller bensinstasjon for å veksle slik at man har nøyaktig beløp, gå opp til legevakten for så å komme seg ned til apoteket igjen.

Det er noe med alle i legeyrkene som er redde for moderne teknologi som epost, internett og kassesystemer.

Så klart kan jeg se det humoristiske i dette, men når jeg leser en avis så leser jeg den for å få nyheter. Vil jeg ha en "morsom" 1. april-spøk så leser jeg en humorside.

Noen andre som har tanker rundt dette?

Det er sistnevnte jeg har irritert meg over denne gangen (er vel ingen som irriterer seg over økt trafikk til websiden sin, og julepynten på sentrene har jeg lært meg å leve med kommer jeg sikkert til å skrive om en annen gang)

Hva er det med julebord som får normalt oppegående mennesker i voksen alder til å bli så gal i hodet? Jeg har tidligere servert på julebord, både mat og alkohol, så kanskje jeg har hatt en liten finger med i spillet, men jeg er fortsatt skremt over oppførselen til enkelte mennesker.

En venninne av meg var på en slags firmafest her om dagen, dette ble arrangert hjemme hos en av de ansatte da de ikke klarte å skaffe lokaler(?). Festen hadde vart noen timer, og det var på tide å dra ut på byen når ting ble (etter min mening) litt sært.

Det viste seg at en del av festdeltakerne ikke ville ut, dermed ble de igjen på voerspillet selv om husverten forlot for å ta seg en litt fuktig runde på byen. Når katten er borte drikker musene seg ennå mer full danser musene på bordet, og ting gikk som det måtte, litt lett herverk etterfulgt av røyking innendørs (det er fy-fy når man er på besøk, og spesiellt når man er på besøk hos noen som ikke røyker selv) og en aldri så liten oppdagelsesferd i fryseren, etterfulgt av litt kokkelering på kjøkkenet.

Det er snakk om normale folk i voksen alder her, hva er det som får folk til å oppføre seg slik? Bare se på menneskene som trekker ut i gaten etter julebordet, det er utrolig hvilken oppførsel det er på enkelte av disse. Antall voldshandlinger på byen øker også betraktelig i disse mnd rett før jul.

Er dette fordi det er større mengder mennesker ute på samme tid, eller fordi mennesker som ikke drikker hele året har denne ene fylla hvor de virkelig slår seg løs?

Jeg sier ikke at jeg er helt uskyldig etter litt for mye kaffe og cognac, men disse fjortisstendensene drakk jeg av meg når jeg var 18 år gammel. At ikke folk skjemmes.

Dette ble litt usammenhengende, men vær heller glad for at jeg klarte få meg til å skrive noe igjen, selv om jeg ikke leste korrektur Hva mener dere om dette?