Who am I?

Skrev for en stund siden en tekst her på siden, denne ble så oversatt til engelsk (og tysk) av noen venner av meg. Her er den ferdige engelske utgaven.

Den unge guttens bok

Det var en gang en ung gutt som satte seg ned med sin bærbare pc. Han hadde tidligere hatt litt problemer med tastaturet og ville nå forsikre seg om at det fungerte slik det skulle. Han begynnte å skrive, og teksten som formet seg på skjermen utviklet seg mot en historie. Det skulle snart vise seg at denne historien var den beste gutten noen gang hadde lest, det var faktiskt en helt utrolig historie som etter hvert ville bli gitt ut på bok, for så å slå alle tidligere salgsrekorder. Denne boken ville knuse samtilige rekorder av både Ringenes Herre, Alkymisten, Bibelen og til og med IKEA katalogen.

Mørket – Del 2

Fram til den tragiske hendelsen med moren hadde den lille familien som levde i skogholtet hatt et fredelig og lykkelig liv. Moren og faren hadde virkelig elsket hverandre, sønnen og datteren hadde alltid kranglet, men bare på liksom, egentlig var de veldig glade i hverandre, og de hadde mange fine stunder.
Etter den forferdelige høstdagen hadde familieidyllen forsvunnet litt etter litt. De første månedene hadde faren oversett barna, han hadde kun vært ved sin kones grav, dag etter dag, men han kom alltid hjem før det ble mørkt ute.
Etter en liten stund sluttet han å besøke graven, han begynte å drikke. Han sov hele dagen og drakk seg full på kvelden, han begynte å skylde på sønnen for det som hendte med moren.

Mørket – Del 1

Jeg hadde egentlig bare lyst å utforske litt forskjellige skriveformer og bestemte meg derfor for å skrive en litt lengre historie, del 1 får dere i dag, mens avsluttningen kommer enten i morgen eller litt senere denne uken. Håper dere liker historien selv om den er litt merkelig og annerledes skrevet.

Mørket spredde seg rundt ham i det solen gikk ned. Han kjente at det ble kaldere, ikke fordi solen forsvant, men fordi mørket kom snikende, egentlig virket det som om mørket fløt fram og slukte alt på sin vei, det kunne nesten se ut som om mørket jaget han, som om det ville sluke og fortære han.

Hvem er jeg?

Slaget treffer meg rett i ansiktet, smerten sprer seg og alt blir mørkt, stille. Det tar bare et par sekunder før neste slag treffer meg og river meg tilbake til virkeligheten, denne gang i magen. Jeg får problemer og puste og faller ned på kne. Et siste slag treffer meg i bakhodet og alt blir svart.
Jeg våkner opp tre dager senere på sykehuset, noen hadde funnet meg i en trang bakgate i Oslo, jeg husker ikke hvem jeg er eller noe annet som hendte før slaget i ansiktet. Jeg husker ennå hvordan kvinnen som slo meg så ut, husker hver minste detalj i ansiktet hennes, lukten av henne og klærne hennes. Det er rart at jeg husker så mye om henne, men ikke noe om meg selv. Jeg kjenner meg ikke igjen i speilet, jeg vet ikke hvor gammel jeg er eller om jeg har noen familie.

Steget

Solen skinner i ansiktet mitt, det er behagelig selv om jeg ikke klarer å åpne øynene. Det føles så befriende etter den lange kalde mørke vinteren. I dag er første sommerdagen, jeg kjenner solen varme og kjenner den friske duften fra havet, den minner meg om sommeren i fjor, da jeg møtte henne. Hun som skulle bli min store kjærlighet, hun som virkelig forsto meg, kjente meg, elsket meg.