Når man hører intervjuet på 17:30 skjønner man jo litt mer. Jenta høres ut som en typisk 14 år gammel jente og mannen høres ut som om han er en av stemme-skuespillerne til To trøtte typer

Legg merke til at jenta påstår det varte i 10 minutter, mens mannen sier 15...

14 Mars er det på tide at dere jenter gir tilbake til mannfolkene, da er det nemlig den offisielle "Steak and Blowjob day" eller "Steik og suge-dag"

I motsetning til Valentine, så trenger du ikke så mye fantasi for å finne ut hvordan du skal vise din mann hvor mye han betyr for deg.

Så hvorfor ikke gjøre en skikkelig innsats i dag jenter, slik at mannen deres har noe å leve opp til neste Valentinesdag?

Nå er det kanskje ikke alle som er like nerd som meg, så en forklaring kan være greit her. Towel day er en hyllest til Douglas Adams, forfatteren av The Hitchhiker's Guide to the Galaxy.

Hvordan kan du delta? Ved å bære med deg en hånduk gjennom hele dagen.

A towel, it says, is about the most massively useful thing an interstellar hitch hiker can have. Partly it has great practical
value - you can wrap it around you for warmth as you bound across the cold moons of Jaglan Beta; you can lie on it on the brilliant marble-sanded beaches of Santraginus V, inhaling the heady sea vapours; you can sleep under it beneath the stars which shine so redly on the desert world of Kakrafoon; use it to sail a mini raft down the slow heavy river Moth; wet it for use in hand-to-hand-combat; wrap it round your head to ward off noxious fumes or to avoid the gaze of the Ravenous Bugblatter Beast of Traal (a mindboggingly stupid animal, it assumes that if you can't see it, it can't see you - daft as a bush, but very ravenous); you can wave your towel in emergencies as a distress signal, and of course dry yourself off with it if it still seems to be clean enough.

More importantly, a towel has immense psychological value. For some reason, if a strag (strag: non-hitch hiker) discovers that a hitch hiker has his towel with him, he will automatically assume that he is also in possession of a toothbrush, face flannel, soap, tin of biscuits, flask, compass, map, ball of string, gnat spray, wet weather gear, space suit etc., etc. Furthermore, the strag will then happily lend the hitch hiker any of these or a dozen other items that the hitch hiker might accidentally have "lost". What the strag will think is that any man who can hitch the length and breadth of the galaxy, rough it, slum it, struggle against terrible odds, win through, and still knows where his towel is is clearly a man to be reckoned with.

Jada folkens, julegaven fra Baard besto av en kaffekopp med bilde av Elton John i het omfavnelse med meg. Det er heller ikke noe vilken som helst meg, men meg med langt hår og briller en gang i løpet av ungdomstiden.

Legg merke til de fine rosene på siden av koppen.

[Link]

Er det bare jeg som reagerer på at den aktive brukeren bare har skrevet to innlegg?

Etter min mening skulle alle som driver med dette vært sperret inne i evig tid.

Jeg tenkte jeg skulle slenge meg på denne bølgen, men allerede her oppstår problemet, jeg har ingen å kritisere da jeg allerede har den største og mest leste siden i bloggspheren (hvem er dere som er innom her egentlig?) men på den andre siden har Kent færre skrivefeil enn meg og skriver faktisk noe som er verdt å lese, derfor begynner jeg denne nedrakkingen med han.

Kjære Kent. Du er sellout med alle de reklamelinkene dine, de er stygge og selv om de kanskje ikke er i veien i din nettleser sliter jeg av og til med dem bl.a. i utskrifter via Firefox (ja jeg er for lat til å lese lange tekster på skjermen min). Utenom det er du teit (fordi du skriver bedre enn meg) og dum/dom (Narvik-folk vet ikke om det heter dum eller dom, bare prøv å ta dere en tur på byen her). Oslopamper som dere hadde fått bank med en gang ... (ikke av meg så klart da jeg ikke kunne banke opp en liten skolejente som selger kaker engang, men Kent... Jeg kunne i alle fall overvunnet et ekorn)

Ok hvem andre kan vi rakke ned på nå da? La oss kalle mihoe for en rødstrømpe og Vampus for en tidligere-morsom-men-nå-alt-for-politisk-blogger. Baard holder jeg meg langt unna da jeg er redd for at "den kalde bloggkrigen" skal blusse opp igjen. Esquil holder vi oss også unna, for han er faktisk både morsomt og utrolig flink å skrive, men hvis ikke han kommer med noen flere historier ala Sjåføren og vitnet eller Apene under jorden snart kommer nok han også for å bli utsatt for en liten blogg-bashing! Helt til slutt kan vi nevne at Peter Andre (fortsatt stavet feil for å undertrykke hans identitet og dermed hans integritet) er en skikkelig slemming, men siden han bor i Finnmark (?) vet han vel ikke bedre

Nå er det vel bare å sette seg tilbake i godstolen og la treffene strømme inn på siden...

• Høre på Slayer på fullt i bilen
• Høre på Slayer på fullt hjemme
• Høre på Slayer på fullt på skola eller jobben
• Høre på Slayer på en offentlig plass

Du skal ikke bruke headset da poenget med denne dagen er å la alle høre at det er "Slayer-dagen"

Hvis du føler for å overdrive litt på denne dagen kan du:

• Arrangere "Slay-out." Ikke dra på jobb, hør på Slayer istedet
• Sperr av en gate i byen, spill høy Slayer musikk til politiet kommer, for så å avslutte med et opprør mot overmakten
• Spraymal Slayer logoer på kirker og kirkegårder
• Drep hunden til naboen og skyld på Slayer

Disse to grunnene er alene grunner nok til å feire synes nå jeg, men vi stopper ikke her. Den virkelige årsaken til at vi feirer denne dagen er fordi et helt spesielt land fikk sin egen grunnlov signert på akkurat denne dagen. Ja, jeg snakker så klart om republikken Nauru, tidligere kjent som Pleasant Island. Nauru er verdens minste land både i areal og antall innbyggere. De fikk sin egen grunnlov 17 mai 1968.

Når vi først er inne på 17 mai og grunnlover så vet vel alle at vi egentlig feirer her i Norge fordi vi fikk vår grunnlov på akkurat denne dagen vi også, vi var til og med hele 54 år tidligere en Nauru. Noe som egentlig tilsier at vi har 54 år mer trening i å feire denne dagen.
En ting skal vi nordmenn ha, vi kan drekka!
Dette kombinert med at vi har helligdag og fri på 17 mai, har en tendens til å få mange nordmenn til å bruke 16 mail til å dra på polferd etter at man avslutter dagens arbeide, enten på jobb eller på skole. For så, etter noen sene timer sette sine svært så ustødige ben på Norges mange uteplasser og puber.
Etter å vært ute for å feire grunnlovsdagen til langt utpå morgenkvisten, faktisk så lenge at du vekket russen når du skramlet på vei hjem, kommer du deg i seng og får hele to timer søvn før du blir vekket av barnerop, skriking over iskremer som mistes og ballonger som flyr av gårde.
Den store dagen er endelig her. Selveste 17 mai og her skal det ut å feires... etter et par timer til med søvn.

Du bråvåkner ti minutter før folketoget går, du stresser rundt, slenger på deg dressen og flyger ut døra for å rekke. For selv om du ikke kunne brydt deg mindre om toget som skal gå gjennom byens støvete gater, så føler du at du må se det. Det er noe som drar deg ut selv om du er mer dehydrert enn en polsk jordbærplukker i ørken.

Når du endelig er kommet deg ut i gatene er synet som møter deg helt fantastisk. Små drittunger med snørr rennende ut av nesa, is i hele trynet og som om det ikke var nok stiller de med fløyter som de blåser så høyt i at til og med tømmermennene dine må stoppe med sitt intense arbeide for å holde seg for ørene.

Etter en lidelse som virker som flere år (hvor mange mennesker er det egentlig i toget, og hvorfor skal de gå så forbanna sakte?) kan du presse deg inn på en overfull kafé der du kan børste snøen av klærne for så å kjøpe deg den obligatoriske kaffe og kake, etter to timer i kø for å betale denne kan du sette deg ned med et bord (ikke at det er noen som er ledige) og spise kaken som forresten er så tørr at den blir til støv hvis du ser litt hardt på den. Men det går bra for du kan skylle ned med kullsvart kaffe som egentlig bare smaker brent.
Den eneste trøsten du har er at snart kan du igjen gå ut i gatene og se på russetoget. Her har du en gjeng som etter 17 dagers fyll neppe er helt i toppform. Å se dem dra seg nedover gaten på ren viljestyrke er den eneste gleden man har i den tilstanden av fyllesyke man selv befinner seg.

Baard er den perfekte skurk, og som alle skurker må han ha et sidekick, en "minion" om du vil. Men jeg har nyheter til deg Baard, jeg, som den superhelten jeg er, har også mitt lille sidekick. Denne personen ser helst at han (eller hun) holdes anonym, la oss kalle personen DT fra nå.
DT er noen som står deg veldig nært Baard, det er faktisk den personen i verden som står deg nærmest. Ikke nok med det, men han (uups, jeg mener han eller hun) har forsynt meg med et bilde av ditt rette jeg.

Kanskje jeg er superhelt, men jeg vet hvordan jeg skal ta igjen