Personlig synes jeg ingen av de over har rett. Jeg tror Wii Fit, kombinert med vanlig trening er det som vil gi resultater, noe spillet selv oppfordrer til. Det er en fin måte for gamere å starte opp med treningen på, samt en fin liten motivasjonskilde.

Spillet har flere øvelser, som er delt inn i fire kategorier. Vi har styrketrening, yoga, kondisjon og min favoritt, balanse. Hver gang du gjør øvelser i en kategori så teller spillet minuttene du har brukt, og legger dette til i en kalender. Du kan også legge inn hvor mange minutter du har brukt på annen trening i denne kalenderen. Dette havner da som "Annet" og viser hvor mange minutter som gikk med på dette hver dag.
Selv savner jeg litt flere muligheter til å dokumentere det jeg har gjort på trening, du kan nemlig bare skrive inn antall minutter som er brukt, og velger om det er lett, normal eller tung aktivitet.

Spillet holder også kontroll over ditt balansepunkt, vekt, BMI og din Wii Fit alder. Min stakkars lille Mii er blitt smellfeit (basert på min BMI), og jeg føler nesten at jeg må slanke han ned igjen. Derfor har jeg satt som mål å gå ned X antall kg på X antall uker. Hver gang jeg veier meg inn får jeg beskjed om hvilke endringer jeg har siden forrige veiing, og hvor langt det er igjen til jeg når mitt mål. Akkurat her er jeg litt uenig i måten ting blir gjort på, skal man ned i vekt bør man ikke veie seg daglig, selv om spillet er lagt opp til at du skal gjøre det.
Hvis vekten har gått ned får du ros, men går den opp ber Wii'en deg om å vurdere hvorfor det går feil vei. Det er altså en slags motivator.

Du kan sette passord på din profil slik at ingen andre har tilgang til å se din vekt og BMI (noe jeg seriøst vurderte når jeg fikk resultatene, selv om jeg faktisk bor alene) eller du kan sammenligne resultatene dine med venner og familie som spiller. Det går rykter om at Wii Fit kommer på nett etter hvert, så jeg misstenker at du kan sende dine resultater til venner som har samme spill, på lik linje med at du tidligere har kunne sendt Mii'er på besøk.

Det kommer også med en egen kanal til spillet, slik at du kan veie deg inn, og registrere trening uten at selve spillet står i Nintendoen.

Personlig har dette faktisk hjulpet meg med litt motivasjon, jeg har brukt spillet litt og merker at man fort blir svett av enkelte øvelser. Spesielt om man prøver slå rekorden som venner og familie setter.

Nå gjenstår det bare å se om alle blir like fort lei dette som Wii Sport.

Her er et par bilder hentet fra Nintendo.no

Neste store happening er sommeren, den ene dagen i året hvor vi her langt oppe i nord kan slenge på oss bikinien og trekke ned i fjæra på stranda.

Jeg oppdager at det ikke blir noe bikini i sommer, her trengs det nok en heldekkende badedrakt.

photo credit: IamSAM.

I en siste krampetrekning før den store sommer-dagen har jeg begynt med litt smålig trening på fritiden. Jeg har en eller annen gang hørt noe om trening / trim-poeng, det jeg husker av dette er at det ble anbefalt et slikt poeng pr dag, altså 7 i uken. Jeg mener et slikt poeng var ca 200 kcal, men savner en oversikt over hvilken trening som gir et poeng (feks x antall minutter jogging osv) da jeg tviler på at mine matematikkunnskaper strekker til i en situasjon hvor jeg har forbrent 200 kcal.

Derfor hadde jeg håpet noen av dere der ute hadde en slik liste, eller noen andre tips til meg.

Jeg er også svært interessert i å finne ut hvor lenge jeg må spille Wii Sport for å opparbeide meg et trimpoeng?

Etter å drevet litt smålig med styrketrening fra januar i fjor og til sommeren startet, for så igjen å starte på i august med hardkjør fram til nå så har jeg vel egentlig bare bygget opp størrelse (om dette er muskler eller fett vil jeg helst slippe å gå inn på), mens det har blitt lite kondisjon og fart. Derfor har jeg i nå vært på tre spinning timer på treningsstudioet.

Jeg angrer virkelig på at jeg alltid har sagt at spinning er gay. Nå skal det nevnes at å sitte å trø på de syklene i 45 minutter virkelig gir smerter i ræva, og smerter der er vel noe de fleste forbinner med gay-nes.

Tilbake til saken, altså spinninga... Jeg vil bare si at jeg trekker tilbake alt om hvor teit det er med denne sporten. Jeg hadde aldri innbilt meg at det skulle være så innigrønnh.... tungt.

Derfor har jeg funnet andre (kanskje ikke fullt så) smarte hoder på nett som forteller at tunfisk i shakern er en fin ting.

Som lest på nett så gjort, jeg lager en shake jeg sent kommer til å glemme.

• 2dl melk
• 2dl vann
• 30gram proteinpulver med jordbærsmak
• 7gram kreatin
• 75gram havregryn
• 100gram tunfisk

Sleng alt i milkshakeknusern, la det gå på fullt i et par minutter, og hell nedpå...

Jeg kan fortelle dere så mye som at den maskinen kommer ene og alene til å brukes for å mixe milkshake i all ettertid!

Endelig vil den ultimate blogger avgjøres, to store entrer ringen, bare en forlater.

Legg igjen en kommentar her, så kan Joakim svare på dette (Paybacktime for at du fikk meg til å skrive denne posten)

For de som ikke har vært på Treningssentret Hei kan jeg fortelle at på kondisjonsrommet har de tre tredemøller. Når jeg kom inn der var den til venstre opptatt, den til høyre sto å gikk i høy fart, men det var ingen i nærheten av den.
Jeg valgte den tredemøllen som er i midten og startet treninga.

Etter en liten stund kom vedkommende som hadde maskinen til høyre for meg tilbake, hun hoppet på og løp noen minutter før hun igjen hoppet av, forsvant litt for å skru musikken på maks og fortsatte treningen sin.
Da musikken nå ble for høy for de 10 andre menneskene i rommet var det noen som raskt skrudde den ned igjen, noe som igjen resulterte i at jenta til høyre for meg måtte avbryte sin trening for å skru opp musikken.
Det gikk et par minutter til før noen var å skrudde ned på den fantastisk fine sangen vi hørte på (for 342 gang denne mnd), så den stakkars jenta måtte igjen avbryte treningen sin for å skru opp.
Da musikken for tredje gang ble skrudd ned, denne gangen av en instruktør som tydeligvis hadde litt problemer med å snakke med "kunden" (for en uhøflig instruktør!) måtte den stakkars jenta for tredje gang avbryte treningen sin. Etter en kort diskusjon fikk hun lov å skru opp musikken igjen, men ikke helt på max, noe som tydeligvis var upopulært for den spreke jenta.

Hun kom tilbake og stilte seg på løpebandet sitt og sier til jenta som står til venstre for meg: "Jeg klarer ikke å løpe uten musikk på, jeg begynner bare å tenke da".
Dette resulterer at jeg knekker sammen og må avbryte løpingen min et par minutter før jeg egentlig er ferdig. Vedkommende til høyre for meg kan altså ikke løpe og tenke samtidig...

For å forbedre sjansen på jentene har jeg nå flyttet meg ned på kondisjonsrommet eller mage/rygg rommet om du vil. (Brukte så klart heisen da jeg var rimelig utslitt etter alle vektene)
Tredemøllen virket som en bra plass å starte, jeg klatrer opp på den, men skjønner ikke så mye av knappene og pilene som er på displayet.
Som alle geeker ville gjort i en slik situasjon slenger jeg vekk manualen og trykker på tilfeldige knapper helt til løpebåndet begynner å bevege seg.
Ekstatisk av glede over å endelig kunne løpe, mens jentene bak bare beundrer utholdenheten min klarer jeg å bomme på løpebandet, og heller trå på siden av maskinen.
Som dere kanskje vet fra før av så beveger man seg framover hvis man plutselig begynner å løpe utenfor en slik maskin.
Det eneste problemet med dette er at foran på disse maskinene er det håndtak for å holde seg fast, treffer man et slikt i full fart kan jeg love at du går ned for telling.

Når jeg faller på maskinen klarer jeg jo så klart å treffe båndet igjen, dette beveger seg fortsatt i en utrolig fart (jeg skjønte kanskje ikke den maskinen helt likevel) og jeg blir kastet bak i personen som sitter på ro maskinen bak meg.
Forvirret og hardt medtatt klarer jeg å snu meg og presse frem et "unnskyld meg mister".

Hadde jeg vært litt mer våken hadde jeg kanskje lagt merke til at "mister" var en dame som kunne vært med i fribryting sumostile. Hun var ganske aggresiv og jeg skjønte raskt at dette kunne bare bli værre. Jeg prøver meg med en unnskyldning, men da jeg tydeligvis slo hodet mitt litt i fallet var "hadde du barbert barten din hadde jeg jo sett at du var dame" det beste jeg klarte å stille med.

Nå ligger jeg på overvåkingen og lurer litt på om kanskje squash-hallen er den rette plassen å sjekke opp damer.
Følg med videre...

Jeg kommer inn i resepsjonen (les: de som selger tvilsomme kjemikalier som skal få kroppen til å vokse og ørene til å gro hår) og blir møtt av en smilende hyggelig dame som kan fortelle meg at jeg skal faktisk får en gratis prøvetime i dag, alt jeg må gjøre er å signere i en bok hun har liggende.
Jeg skriver både navn og telefonnummer i boken, for jeg vet nok hva hun egentlig er ute etter.

Videre inn i lokalet ser jeg et skilt som forteller meg at sko og verdisaker kan lagres i etasjen under.
Etter en rask rekognosering har jeg lokalisert heisen, forflyttet meg ned og skiftet sko.
Jeg er nå klar til å bygge muskler, forbrenne fett og ikke minst utvikle en fantastisk kondis, så jeg tar igjen heisen opp til etasjen over som inneholder et rom fullt av spreke jenter i trange tights som sliter og svetter. Her slenger jeg meg opp på ergometersykkelen. Denne er det naturlige valget da den er plassert rett bak steppemaskinen. Hvis du lurer på hvorfor denne plassen er mest naturlig er du ikke mann, altså jente, og da blir det bare bråk hvis jeg prøver å forklare det for deg.

Etter et raskt minutt på sykkeleninnser jeg at jeg ikke skjønner hvordan sykkelcomputeren fungerer, jeg blir frustrert og igjen helt utslitt på grunn av denne plutselige frustrasjonen.
Jeg kjenner at jeg er varm nok og det er på tide å ta heisen opp til neste etasje.

Her entrer jeg styrketreningsrommet. Der hvor menn er menn, damer ser ut som menn og gamle syke mennesker med benbrudd er gamle syke mennesker med benbrudd.
Her løftes det stål, svettes, og stønnes høyre enn det gjør på Tv1000 etter klokken 12.

Jeg griper tak i de største vektene jeg finner (letet kanskje ikke så godt så vi snakker om 2-3 kg her) og setter i gang med pumpingen. Kjenner allerede etter tre løft at det kommer til å svi i morgen. Som alle sier så er det ikke noe vits å gå fullt ut første gang. Jeg legger derfor fra meg manualene midt på gulvet slik at ryddehjelpen kan legge de på plass etter meg igjen og går vidre.

Den egentlige årsaken til at jeg begynnte å trene er vel kanskje det at jeg har hørt så mye om de pene jentene som henger her. Jeg har derfor utviklet en brilijant plan for å forføre disse lekkre snellene. Jeg går over til vektløftingsbenken og slenger på alle vektene jeg finner. Jeg gir meg ikke før det ligger over 200kg på vekten, så er det bare å sette meg ned og se sliten ut mens jeg venter på at noen søte frøkener skal komme forbi og tro jeg har løftet alt dette.

Etter fire timer skjønner jeg at det ikke kommer noen hyggelige mennesker av det kvinnelige kjønn forbi, så jeg russler hjem for å slappe av resten av uken...