Geeks goes Mountaineers
Onsdag 20 Juli 2005 begynnte som en hver annen onsdag, med vekkerklokker som ringte, ble slått av, ringte på nytt og ble slengt veggimellom. Eneste forskjellen fra alle andre onsdager var at denne gang ringte klokkene betydelig senere enn vanlig, noe som merkelig nok ikke hadde spesiellt mye å si på morgen-humøret mitt. Grunnen til at klokken ringte så sent akkurat denne morgenen var at jeg hadde tatt meg fri fra jobb for å gå en aldri så liten fjelltur. Nærmere bestemt opp til Rombakstøtta.
Geek needs motivation
Etter en liten diskusjon med en av fjellets sprekere gutter ble vi mindre befarte (slappe) datanerder overbevist at å jogge opp til fjellheisstasjonen var kun 30% fysisk og 70% psykisk styrke.
Geeks get tan?
Da har jeg endelig gjort det. Jeg dro med meg Morten opp til fjellheisen (eller var det han som dro meg opp?).
I går (torsdag) var den store dagen. Været var fint, vannflaska varm og Morten sen. Akkurat slik en ekte treningstur skal starte.
Geek goes high
Som dere kanskje fikk med dere slet Morten med føtterne sist gang vi jogget. Vi har derfor bestemt oss for at på torsdag skal vi gå opp til fjellheisresturangen istedet for å jogge.
Da Morten skulket unna treninga i dag (bursdagsfeiring er ingen unnskyldning. Trening forran alt) så jeg mitt snitt til å utforske terrenget oppover fjellsiden litt bedre før den store dagen brenner opp.
Geek in pain
Vi holder fortsatt koken, men i dag var det et par slitne føtter som satte en stopper for det helt store tempoet. Det satte vel egentlig en stopper for hele jogginga. Etter forrige runde uten å tøye ut, var jeg helt gåen i føttene i dag, og det etter bare et par minutter. For de som eventuelt muligens kanskje tilfeldigvis så oss så la de kanskje merke til at det tilsynelatende så mer ut som sakte gange enn jogging. Stakkars André som holder ut med meg. Tålmodig sjel den unge nerden!!
Geeks still going
Det begynner å bli et par dager siden dere har hørt fra oss på denne fronten nå.
Jeg skriver litt her nå bare slik at dere ikke skal tro det ligger to svette lik alene oppe i skogen og råtner, for det er ikke tilfellet i det hele tatt. Vi sitter nemmlig hjemme og råtner i sofan forran tven. Jeg for min del med en respektabel samling tomme Pepsi Max bokser rundt meg, buksa kneppet opp og magen hengende ut.
Ellers går treningen bra (synes jeg hvertfall. Gir faen i hva du mener Mats)