Beisfjord.net La stillheten senke seg

5May/099

Sikker lagring av bilder

André har gjort det, Martin Bekkelund har gjort detMichael Heilemann har gjort det og sikkert mange flere. De har alle skrevet om hvordan du kan unngå at bildene dine blir borte i det store /dev/null. Martin Bekkelund har en hjemmeserver stående i tillegg til en ekstern harddisk som ting overføres til. Michael Heilemann har en stabel med eksterndisker og André har stort sett ingenting. Selv bruker jeg en løsning som er veldig nær den Martin bruker. 

André skriver i bloggposten sin at hvis han skal bruke nettbaserte tjenester, slik som Picasa, vil det koste han i nabolaget av 250 til 500 dollar i året. Jeg synes bildene mine er verdt såpass! Grunnen til at jeg ikke bruker en slik løsning har ingenting med penger å gjøre, men med kontroll. Kontroll over hvem som har tilgang, på alle nivåer, til å rote rundt i bildene mine. Hvis du laster opp hele bildearkivet ditt til en nettbasert tjeneste, enten i Norge eller andre steder, hvilke garantier har du for at ingen andre har tilgang til de? Helt rett; ingen! Enn så lenge, vil det være slik at de som drifter lagringssystemer, må ha tilgang til alle filene som ligger lagret på et slikt system og det er her problemet dukker opp. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg har spesielt hemmelige eller kompromitterende bilder liggende, men det er fremdeles mine bilder som jeg selv vil ha kontroll over.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har gjort det langt dyrere enn det trenger å være, sikkerhetskopiering er på ingen måte svart magi som du må være ingeniør eller ha svart belte i nerding for å forstå. Oppsettet er, i korte trekk, som følger:

  1. Min datamaskin
  2. En ekstern harddisk 
  3. En ekstern datamaskin

Del 1 og 2 av oppsettet står hjemme i leiligheten min, og deler derfor en del svakheter. I tilfelle brann eller innbrudd er sjansene store for at verken datamaskinen min eller den eksterne harddisken overlever. Dette er en skummel tanke, som med letthet kan frarøve en nattesøvnen. Fordelen med disse to systemene, er at sjansene er små for at hardisken i datamaskinen og i den eksterne harddisken (mer om den senere) skal bli ødelagt samtidig. Levetiden for en vanlig intern harddisk i en datamaskin er sjelden mer enn tre år, gjerne mye mindre. To separate systemer hjemme bidrar til å redusere risikoen for at alle bildene skal forsvinne i det store dragsuget på grunn av harddisk-krasj.

Del 1 og 2
Så fort jeg får tømt bildene mine over på datamaskinen min, kopierer jeg de også over til den eksterne harddisken som jeg har stående hjemme. Når jeg skulle kjøpe ny ekstern harddisk ville jeg ha noe jeg kunne bygge ut etterhvert og som jeg kunne nå uavhengig av hvor jeg var hen i verden. Jeg endte opp med en Linksys NSS4000 4-Bay Gigabit Network Storage System Chassis, som egentlig bare er et fancy navn for et harddisk-kabinett. I dette kabinettet satte jeg fire harddisker som hver er på 1TB, og som igjen er satt opp i et RAID5. 

 

Linksys NSS4000

Linksys NSS4000 - Med fire hotswap harddisker à 1TB

Det er flere grunner til at jeg valgte RAID5, en er at harddisk-kabinettet har hotswap-funksjonalitet. Hotswap lar meg ta ut en harddisk mens enheten er i gang, og erstatte den med en ny, uten at noe data går tapt. Dette er en ting jeg ennå ikke har hatt mot til å teste, men har en plan om å gjøre det en gang i fremtiden. Skulle en av harddiskene få et illebefinnende, kan jeg raskt og enkelt dra ut den defekte harddisken og erstatte den med en ny. Den andre hovedgrunnen til RAID5, er at da ligger dataene fordelt på alle fire harddiskene i tillegg til en kontrolldel. Denne kontrolldelen betyr at hver harddisk inneholder sin del, pluss en del fra nabo-harddisken. Du kan se på dette som om du gir tre av dine venner en tredjedel hver av nøkkelen til leiligheten din; hver del hver for seg er ubrukelig, men sammen kan de bygge opp en kopi av originalen. Wikipedia har forøvrig en veldig bra artikkel - og bilde - som forklarer dette i større detalj. 

Bakdelen med et slikt NAS er at det kan oppleves som veldig tregt sammenlignet med en harddisk koblet til via Firewire eller USB. For meg var gadget-faktoren og muligheten til å utvide etterhvert, viktigere enn hastigheten på systemet. Med kablet gigabit-nettverk i leiligheten, går det fort nok i de aller fleste tilfeller.

Del 3
Som nevnt tidligere, vil brann eller innbrudd nesten være synonymt med tapte data og bilder. For å bøte på dette har jeg satt en liten datamaskin hos min kjære storebror. Denne har ingen andre oppgaver enn å ta i mot bilder og søke gjennom seg selv etter virus på dagtid. En gang i timen sjekker den sin egen IP-adresse og gir beskjed hvis denne er endret den siste timen - som regel har den ikke det. Hver natt blir så alle endringer som har skjedd på min maskin her hjemme, overført til den eksterne maskinen. Hvis det ikke er noen endringer siden sist, er dette en prosess som tar 10-15 sekunder å gjennomføre. Hvor lang tid det tar å overføre endringene, kommer an på hvor mange bilder det er snakk om og filstørrelsen deres. Første gang jeg satte opp den eksterne maskinen, overførte jeg alle bildene via en Firewire-harddisk. Skulle jeg har gjort dette over internett, ville jeg sikkert ha holdt på fremdeles.

Selve overføringen av bildene gjøres via et lite verktøy som heter rsync som er innebygd i de aller fleste operativsystemer med respekt for seg selv. Siden jeg stoler på mottakermaskinen, har jeg lagt igjen en kopi av min nøkkel for pålogging, som gjør at jeg slipper å oppgi passordet mitt hver gang jeg skal overføre bildene. Dette betyr at jeg kan automatisere overføringen av bildene, slik at jeg er sikker på at det blir gjort. Backup du må gjøre manuelt, er nesten jevngodt med ingen backup!

Magien som sørger for overføringen ser omentrent slik ut:
rsync -vaz --delete --delete-excluded --exclude-from=exclude /lokal-mappe/bilder/ hvassing@ekstern-maskin-ip:/ekstern-mappe/bilder;

Filen exclude lar meg definere hvilke filer som ikke skal være med, slik som .tmp-filer og annet rask. Du kan lese mer om hvordan rsync fungerer på hjemmesidene deres.

Noen avsluttende ord
Jeg har brukt lang tid på å finne frem til den løsningen som passer best for meg, og det er ingen tvil om at nå som jeg endelig har denne løsningen i boks, kan jeg sove litt bedre om nettene når jeg er på ferie. Før jeg fikk satt opp denne løsningen, kopierte jeg bildene mine over til CD-plater i slutten av hver måned, og kopierte ett år med bilder over på DVD i begynnelsen av det nye året. Dette sluttet å være en fornuftig måte å gjøre det på med en gang hver bildefil overskred 5-10MB, og som nevnt; manuell backup er jevngodt med ingen backup!

Løsningen jeg har valgt har kostet litt i overkant av 15 000kr, men det skyldes i stor grad det at jeg har vært ute etter utstyr som jeg kan leke med like mye som det skal være en sikker backup-løsning. Det er ingenting i veien for å gjøre nøyaktig det samme som jeg har gjort for under 5 000kr, ikke krever det veldig mye datakunnskaper heller.

Bakdelen med den løsningen jeg har, er at den krever at min datamaskin her hjemme står på hver natt, i tillegg til maskinen som skal ta i mot bildene også må være på. Maskinene jeg bruker, trekker 13W når de ikke er i bruk, noe som betyr at de ikke vil gjøre det helt store utslaget på strømregningen. 

Håper dette har vært inspirasjon til andre og at det kan hjelpe til at folk ikke mister bildene sine i fremtiden!

14Mar/091

Ute blant folk

Fra tid til annen er jeg pent nødt til å bevege meg blant folk. Ut i Oslos gater i ett eller annet ærend som må gjøres. Blant folk. Det er ikke slik å forstå at jeg ikke er en del av dette folket, jeg er ikke hevet over folk jeg altså. Det er bare det at når jeg er ute og går -- blant folk -- her i Oslo, så har alle andre som også er ute og går -- også de blant folk -- en lei tendens til å være i veien.

Når jeg er ute og går -- hvor jeg går og hvorfor jeg går dit jeg gjør er en annen bloggpost -- slår det meg at alle disse andre som også er ute og gjør nettopp det, de bryr seg fint lite om hva i alle dager jeg er på vei for å gjøre. Hvor skal Håvard? Det er det ingen som tenker på, like lite som de tenker på hvor han som sitter rett over dem på bussen skal. Kanskje skal han en langt mer spennende plass enn alle andre på den bussen. Kanskje jobber han for Kripos. Eller PST. Dette er det altså ingen som bryr seg om. De har viktigere ting fore.

Det er bare å innrømme. Når jeg er ute og går, så er egentlig alle andre i veien. Alle de andre menneskene som også er på vei et sted, de er nesten utelukkende til hinder for meg og min bevegelsesfrihet. De er i veien, på mer enn en måte. Jeg vil dem lite godt, for de gjør min forflytning fra A til B vanskelig. Plutselig er jeg nødt til å ta stilling til hvor alle disse andre har tenkt seg, kommer de til å blokkere den ruten jeg hadde tenkt å ta, eller hvis nå alle disse skal på bussen samtidig; får jeg da plass? Det blir mye å ta inn over seg, og jeg tenker at hele denne prosessen hadde vært mye enklere hade bare alle disse andre menneskene holdt seg hjemme. Prøv videokonferanse til jobben en dag.

Det er selvfølgelig en annen mulighet som jeg ikke skal utelukke helt. Det er en mulighet for at alle disse andre menneskene som også er ute og går, tenker nøyaktig det samme.

13Mar/092

Søker gjestebloggere

Det er vel ingen hemmelighet at jeg ofte stiller sterkt i bloggen med daglige poster i en liten periode før interessen min dør litt ut og latskapen innhenter meg.

I slike tilfeller er det fint å ha en gjesteblogger som kan skrive det de selv vil, slik at lesernenoe annet å lese enn mine sure oppstøt hele tiden. Kanskje akkurat DU passer til en slik rolle som enten fast gjesteblogger eller du har rett og slett en artikkel du vil publisere her. Hvorfor ikke ta kontakt?

7Mar/091

Gjestebloggeren Håvard

Håvard skal skrive gjesteblogg hos Andrè. Jeg skulle selvfølgelig veldig gjerne ha sagt at det var Andrè som foreslo dette -- det ville vært en løgn, og løgn er ikke bra, det er forbeholdt politikere -- men det var det altså ikke. Jeg ble altså ikke headhuntet på bakgrunn av skriveferdigheter. Ikke var det en vennetjeneste heller. Det var jeg som spurte Andrè om ikke jeg kunne få utfolde meg på bloggen hans. Med andre ord er det ikke Andrès feil når jeg kommer med bitre kommentarer og bemerkninger om verden rundt meg. Han prøvde bare å være hyggelig, og kunne umulig vite hva følgene kunne komme til å bli.

Det store spørsmålet er hva i alle dager Håvard har å bidra med på interveven? Kanskje er ikke det så veldig mye, ikke med faglig tyngde i hvertfall, men det har seg slik at inne i Håvards lille hode så er det et konstant bråk. Det er lyder. Stemmer. Rare tanker. Snodige ideer. Alle disse må ut på et vis, jeg har prøvd å prate om alle disse innfallene, men slike monologer er det få som vil høre. Det hender altså av og til at jeg blir litt ivrig. Ting tar litt av. Det er sjeldent det er ting som er så veldig provoserende.

Jeg er streit; jeg synes jeg selv er så jævlig streit.
-- Streit?
Ja! Utrolig streit. Jeg er den streiteste jeg vet om, fullstendig streit! Vanlige synspunkter på det meste. Javisst er jeg ivrig. Ivrigere enn mange andre, men bare litt ivrigere, og mine preferanser er midt på treet. Jeg er ikke et geni; jeg er en vanlig type fra Narvik. Jeg er streit og til å stole på, det kan jeg se deg i øynene og si.

Ikke spør meg hva jeg mener om hijab, islam, økologisk landbruk eller andre ting du helst ikke vil høre svaret på. Det å være streit betyr ikke at jeg ikke kan mene ting. Jeg mener ting om det aller meste. Av og til kan det bli litt mye. Kan hende vil Andrè angre på at han sa ja til å la meg skrive gjesteblogg på siden hans. Andrè bor heldigvis langt unna.

17Apr/074

Snowboarder

For å få litt fart her på siden har jeg maset på en del folk om gjesteblogging. Baard er den første ut...


Snø- og skissesongen stormer mot slutten. Påsken er over, og snøen råtner så langt øyet kan se. De fleste av oss pakker sammen skiutstyr, og legger det vekk til neste gang, mens vi ønsker sol og varme velkommen. Men noen ivrige ski-sjeler tyner snøen til siste fnugget er smeltet. De som aldri får nok av ski. Vi snakker om de få med en genuin lidenskap for ski og snø.. Og en av dem, joda, det er vår alles André…

10Jan/075

Maya

I dag har jeg en ny gjesteblogger til dere. Personen som har skrevet dette vil gå under navnet Wynja, håper dere tar godt i mot denne gjesteforfatteren og kommer med tilbakemeldinger på kommentarer.
Jeg ba om å få legge ut denne teksten som personen har skrevet. Jeg likte hele teksten jeg.