April fools

Ja folkens, jeg skjønner jo gleden i en dag hvor man får lov til å lure folk, men jeg personlig er ikke noe stor fan av vendingen dette tar. Når man ikke lengre kan stole på aviser som skal skrive nyheter, ikke kan stole på det venner og famile forteller deg, alt i frykt for å bli lurt.

De som publiserer slike aprilspøker på nettet og ikke tydelig merker disse skaper stor frustrasjon når man leser tekstene i oktober og blir lurt fordi man ikke ser noen plass at artiklene er publisert 1 april.

I år har jeg i tillegg funnet flere aprilspøker publisert så tidlig som 25 mars, dette er å gå litt over streken. Jeg håper vi snart kommer til et punkt hvor alle innser at dette er en upraktisk og irriterende skikk som vi kan legge i fra oss. La morsomme websider og media være morsomme, så kan nyhetsmedia drive med nyheter, slik de skal.

Hotmail – Epost for ekle mennesker

Hotmail – Den ekle måten å anvende e-post. Uheldig skrivefeil der ja.

Festbilder på Facebook

Denne posten skulle egentlig hete “Facebook bildene du ikke vil at mora di eller sjefen skal se” og inneholde en linksamling over diverse tvilsomme fotografier jeg har snublet over på Facebook, men jeg misstenker at de samme menneskene som uten problemer legger ut et bilde fra festen på fredag, hvor de utfører tvilsomme ting på en dildo de har funnet under sengen til festarrangører, har av en eller annen grunn store problemer med at jeg legger ut de samme bildene her.

I løpet av de siste årene har det ene sosiale nettstedet etter det andre dukket opp. Sider som feks Facebook, nettby osv. Disse tjenestene lar deg laste opp bilder som du kan dele med resten av verden. Det er ikke noe revolusjonerende i seg selv, man har jo kunne dele bilder med andre på internett i bra mange år nå, men det har aldri vært så enkelt som det er i dag.

Jeg tror ikke det er mange som tenker på at de bildene som blir lastet opp er tilgjengelig til alle, og når de først kommer på nett mister man kontrollen over dem. De kan kopieres og lastes opp på andre sider hvor du ikke har noe kontroll over dem, og ingen mulighet til å få de fjernet. What happens on the Net stays on the Net.

Det er kanskje ikke alltid like kult når din potensielle sjef kaster deg ut av jobbintervjuet fordi han fant et bilde av deg med en stor tjukkpølse stappet inn i munnen og tampong i ørene fra festen forrige helg.

Så en gang for alle. Tenk på konsekvensene før du laster opp bildene fra siste kalas.

Når vi er inne på det er det kanskje heller ikke noe god ide med statusendringer ala ”kjeder seg” midt i arbeidstiden. I’m just saying…

Muziic vs Spotify

I dag er det, etter min mening to større programmer som konkurrerer om markedet rundt online streaming av musikk. Det er Spotify som betatestes, med begrenset registrering, og Muziic Player som er nykommeren og bruker Youtube som kilde til musikken. Jeg har sett litt på disse to tjenestene for å finne ut hvilken som er mest aktuell for meg.

Muziic er utviklet av 15 år gamle David Nelson. Den største fordelen Muzzic har over Spotify er at det kreves ingen registrering eller beta-invitasjoner for å komme i gang, man laster bare ned programmet og starter lage playlister. Problemet med dette oppdager du hvis du som meg bruker mer enn en pc (jeg har en pc på jobb og en hjemme) det er nemlig ingen enkel måte å flytte playlistene mellom de forskjellige pcene. Du kan lagre playlist filer og ta dem med på feks en thumbdrive, men det er ingen holdbar løsning i mine øyne. Det er også muligheter for å registrere seg på websiden og knytte kontoen opp mot din youtube konto, men registreringen fungerte ikke og jeg fikk aldri noen epost slik at jeg fikk aktivisert muziic-kontoen.

Et annet problem er kvaliteten på sangene varierer veldig. Muziic streamer sangene direkte fra youtube, hvor det ligger diverse opptak av heller dårlig kvalitet (for eksempel filmet med et mobilkamera på en konsert) og bitraten er lavere enn på Spotify.

Når det kommer til utvalget stiller Muziic sterkere og har flere artister og sanger som ikke er tilgjengelig på Spotify, man kan også laste ned playlister fra websiden til Muziic, noe som ikke fungerte helt uten problemer på min pc da playlistfilene (.muziic) ikke er assosiert med programvaren som er installert på min pc. Det var heller ingen enkel måte å gjøre dette på for vanlige brukere, at du i tillegg må inn på en webside for å hente ferdige playlister og ikke kan gjøre dette direkte i programmet trekker ned.

En av fordelene med Muziic er muligheten til å vise musikkvideoen til sangene du hører, kanskje praktisk når man sitter på fest eller har besøk av venner og hører på musikk, men ganske bortkastet hvis man hører på musikk mens man jobber.

Jeg savner også muligheter for resizing av Muziic programmet.

Spotify leverer musikk over internett i høy kvalitet og har et mer gjennomført design, du trenger ikke gå inn på noen webside, men finner alt du trenger i selve programmet. Playlister du lager vil være tilgjengelig om du logger på spotify på en annen maskin. Det største problemetmed Spotify er at det krever registrering og ikke minst at du må inviteres. Det har også en del reklame i form av bannere i programmet og en damestemme som kommer inn for å informere om at du nå kan betale penger for å slippe høre mer til henne.

Spotify streamer bare musikk, altså får du ikke se noen video om du skulle ønske det, men til gjengjeld finner man bare studiokvalitet og ingen amatøropptak utført med en utdatert videomobil. Noe som sparer deg for ubehagelige høye/skarpe/uklare lyder midt i spillelisten. Programmet er også noe lettere og brukte i min test 12 mb av minnet, mens Muziic brukte hele 55 mb.

Legale utfordringer

Spotify streamer musikk fra egene servere og en del sanger er ikke tilgjengelig i enkelte land, det er i tillegg et begrenset utvalg av musikk, Muziic streamer musikken direkte fra serverne til Youtube, noe Google ikke er spesiellt glade for, de har allerede advokater som ser på saken for å vurdere om dette er brudd på rettningslinjene til Youtube. Utvalget til Muziic er større og bedre, men kvaliteten er variabel og de fleste musikkvideoer på Youtube er ulovlige, og blir derfor fjernet fra tid til annen.

Hvordan Muzzic plukker ut hva som er musikk og om de fjerner slettede videor har jeg ikke sett så mye på.

Personlig velger jeg Spotify som er enklere å håndtere når du bruker mer enn en pc, raskere og enklere håndtering av playlister og bedre kvalitet.

Spotify invitasjoner er det mulig å få på IRC ved å gå inn på irc.quakenet.org og finne kanalen  #Spotify

Jeg, en stalker?

Jeg har en innrømmelse å komme med. Jeg er en stalker.
Nei ikke slik en, men er det noe jeg liker å gjøre på nettet, så er det å logge på facebook for å se hva folk jeg ikke har snakket med på lenge driver med. Ikke missforstå, jeg henger ikke rundt på facebook hele dagen for å se når folk oppdaterer “is” statusen sin og hvem som selger hvem på friends for sale, jeg sitter heller ikke hele dagen og svarer på spørsmål som “om jeg ville reist rundt jorden med den og den”. Men det er morsomt å se folk som er forlovet, bilder av klassekammerater jeg ikke har sett siden ungdomsskolen osv.

Er det flere der ute som ser “nytte” i denne funksjonen i facebook? Bruker du facebook, og hva gjør du der?

Publisering av bilder på internett

Beisfjord.net har en egen bilde-portal på nett. På denne blir det lagt ut bilder av diverse ting som skjer i Narvik.
I den anledningen vil jeg informere litt om lover og regler når det kommer til publisering av bilder på internett

Det finnes ingen egene regler for å legge bilder opp på nett, men dette faller inn under åndsverkloven § 45c.

Situasjonsbilder
Situasjonsbilder kan defineres som bilder der situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bilde er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bilde. Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai tog eller hendelser som har allmenn interesse.

Utgangspunktet her er at situasjonsbilder kan offentligjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet.

Når det derimot gjelder bilder av litt mer spesielle anledninger, for eksempel der en ser ventende på et legekontor eller besøkende i et badeanlegg, bør normalt ikke publiseres på Internett uten samtykke, da interesseavveiingen fort vil falle ut til fordel for den avbildedes interesse.

Portrettbilder
Her er hovedmålet å avbilde en eller flere bestemte personer. Hovedregelen er da at man alltid skal ha samtykke fra de avbildede før bildet legges ut på nett.

Regelen er begrunnet i at en slik publisering vil kunne medføre ulemper for de som er avbildet da noen vil føle det ubehagelig at bilder, gjerne sammen med opplysninger om navn og lignende, gjøres tilgjengelig for alle. Denne ulempen vil normalt veie tyngre enn interessen i offentliggjøringen. Bilder som ligger på nettet kan være uskyldige nok i seg selv, men sammenholdt med bilder om opplysning på andre nettsteder, vil de kunne gi en helhetlig profil av enkeltpersoner som disse ikke ønsker.

Dette betyr for eksempel at om en skole vil offentliggjøre klassebilder på sine hjemmesider, kan dette bare skje om et uttrykkelig samtykke innhentes av alle de avbildede, eventuellt fra deres foresatte om elevene er under 15 år, på forhånd. Det å legge ut familiebilder eller festbilder av omkretsen vil også kreve samtykke fra alle som direkte eller inndirekte kan identifiseres på bildene.

Samtykke
Når det gjelder samtykke, stiller loven i utgangspunktet ikke krav til at dette skal være skriftlig, men det må ikke være noe rom for tvil om et samtykke virkelig er gitt eller ikke.

Ut over de generelle bestemmelser i personopplysningsloven bør man også kjenne åndsveksloven

Informasjon om mindreårige på internett
Vær veldig varsom med å publisere bilder, navn og andre opplysninger om barn og unge på Internett. Tenk nøye gjennom behovet for disse opplysningene og hva konsekvensene kan være.

I utgangspunktet skal foresatte godkjenne alt av bilder og personopplysninger som legges ut når barnet er under 15 år. Barnet skal også få informasjon om dette forklart på en måte slik at de forstår før de også gir godkjennelse for dette.

Informasjon som mindeårige kan forstå
En godkjennelse skal være frivilig, enkel å forstå og inneholde god informasjon. Alle tre kravene må være oppfylte for at godkjenningen skal være gyldig. Barn og unge har ikke like god forståelse som voksene for hvilke konsekvenser ting som å publisere personopplysninger på internett kan ha. Skolen, lærere eller andre som legger ut denne informasjonen er derfor pliktig til å informere, og forklare på en måte som barna kan forstå, hvilke konsekvenser det kan få hvis denne informasjonen blir publisert. De foresatte skal også informeres om dette.

Barn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk
Denne siden handler egentlig om bilder, men tar likevel med litt informasjon om dette helt til slutt:
Hovedregelen er at mindreårige som er 15 år kan selv gi tillatelse til innhenting og bruk av egene personopplysninger. For barn som ikke er fylt 15 år må foresatte godkjenne både innhentinga og bruk av opplysningene.

To unntak
Datatilsynet og Forbrukerombudet har satt to unntak fra denne hovedregelen: Sensitive personopplysninger skal bare innhentes med godkjennelse fra foresatte. Sesitive opplysninger er bl.a. opplysninger om helse, etnisk bakgrunn, livssyn og seksuelle forhold. For småkonkuranser og lignende, der enkle kontaktopplysninger bare skal brukes til eventuell premiering og slettes etterpå, kan barn under 15 år delta uten foresattes godkjennelse såfremst konkuransen er egnet for den aldersgruppen

---

Kilde:
Redaksjonen. “Bilder på Iinternett.” Datatilsynet.no. 15.02.2005. Datatilsynet, 19 Mai 2005
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx.